Kloden har nådd «point of no return».
Meteorolog hos Agder Energi, Tarjei Breiteig, mener menneskeheten har seg selv å takke for klimaendringene og stadig mer ekstremvaer.
Tarjei Breiteg er meteorolog hos Agder Energi og er ikke optimist når det gjelder fremtidens vaer.
–Det har vaert mye heftig vaer det siste året i Agder? – Ja, det er veldig spennende, men også skremmende å oppleve. Slikt vaer lar seg vanskelig forklare uten at klimaet endres, noe menneskeheten har seg selv å takke for. Det er ille å oppleve at vi ikke har vaert i stand til å snu i tide. Global oppvarming vil vedvare dersom det ikke kommer en teknologi i framtiden som kan hjelpe oss å trekke karbon ut av lufta, men kan begrenses ved å kutte utslipp så fort som mulig.
– Men vi har det ikke så ille her som i andre deler av verden, som må håndtere for eksempel sykloner?
– Helt riktig, sammenlignet med resten av kloden er vi sannsynligvis blant dem som kommer minst dårlig ut av klimaendringene, men vi må belage på at det blir verre og mer alvorlig også hos oss. For eksempel vil vi muligens få mer vedvarende vaertyper som følge av at isen i Arktis smelter. Det skjedde med sommervaeret, som var både fantastisk og skremmende. Denne teorien er fortsatt ung og omdiskutert, men vi ser stadig flere hendelser som støtter opp om den.
– Så uvaer kan også henge seg opp i dager og uker i framtiden?
– Ja, det er mulig, og da kan det totalt sett gi utfordringer vi ikke er vant med. Ta for eksempel flommen vi hadde på Sørlandet i fjor. Isolert sett var den et resultat av et regnskyll uten historisk parallell. Men konsekvensene ble forsterket av at det var tre kraftige regnvaer på noen uker, som hver for seg var ekstreme i seg selv.
– Tar den alminnelige sørlendingen klimaforandringene på alvor?
– Ja, det tror jeg mange gjør. Folk er opptatte av det. Etter de siste års ekstremvaerhendelser virker det som om alvoret går opp for flere og flere. Samtidig så ser nok de fleste ikke i hvor stor grad dette sannsynligvis vil prege fremtiden vår. Og fremdeles leser jeg stadig avisinnlegg der folk uten fagkompetanse sprer villedende informasjon om temaet. – Hva skal vi vanlige dødelige gjøre?
– Man kommer langt ved å leve enklere og mer lokalt. Kjøpe mindre og reise mindre. Men utslippene som bidrar til klimaforandringene er ikke den enkeltes ansvar alene. Ikke minst må våre folkevalgte ta kloke og riktige valg. Det som dessverre skjer er det motsatte; vi durer fram som før for å skape økonomisk vekst og opprettholde en uforsvarlig høy levestandard. Når jeg snakker med folk om dette, er det mange som føler avmakt og lite de kan gjøre. Det er derfor vi må velge ledere som gjør de riktige valgene.
– Som å tenke seg om en gang til når det gjelder nytt kryss på Gartnerløkka og ny konteinerhavn?
– Ja, det gjøres jo for å øke kapasiteten og gi økonomisk vekst, men strider mot tankegangen om at globale utslipp av klimagasser må ned. Det har også vaert overraskende å se hvordan bompenge-debatten har engasjert i en tid der vi heller burde konsentrere oss om å få ned biltrafikken. – Hva gjør du for å spare miljøet?
– Jeg sitter selv i et glasshus og gjør definitivt mye mindre enn jeg kunne. Bare det å ha tre barn, med det forbruket som følger med, gjør at familien bidrar til mye utslipp. Vi bor naer barnehager og jobber, og prøver å begrense reising og forbruk, men jeg synes ikke det er lett. Vi er vant med å leve godt i Norge, og jeg må innrømme at mange goder sitter det langt inne å ofre frivillig.
– Hvis du fikk uinnskrenket makt over alt og alle, hva ville du da gjøre for å sikre klodens framtid?
– Tja, kanskje gi alle en personlig CO₂ -kvote som du måtte bruke av til forbruk og reising. Jeg ville også kutte ned all videre oljeboring, som er meningsløs. Skal verden nå målene som er satt, kan vi ikke ta opp oljen vi planlegger. Jeg ville gjort det dyrere for store selskaper å forurense, og prøvd å lage en global plan for utfasing av kull, olje og gass som energikilde. – Du jobber som meteorolog hos Agder Energi. Hva er din oppgave da?
– Jeg er jobber i en enhet som heter Kraftforvaltning. Vår oppgave er blant annet å disponere vannet i våre magasiner på en måte som gir mest mulig verdier tilbake til eierne våre som er kommunene på Sørlandet og staten gjennom Statkraft. Dette innebaerer vanligvis å få mest mulig energi ut av hver dråpe som faller. Jo mer vann vi klarer å fange opp i magasinene, jo mer strøm fra kull skyves ut av markedet. Da gjelder det for oss som helhet å utarbeide så riktige prognoser for nedbør, avrenning og kraftpris fremover, og bruke og videreutvikle modeller som utnytter vannkraften på best mulig måte. – Det handler vel om å dra mest mulig økonomi ut av vannet?
– Ja, vårt formål er å gi mest mulig verdi tilbake til våre eiere. Men det sammenfaller i all hovedsak med å få minst mulig flom og mest mulig energi ut av dråpene som faller. – Hvordan er din jobbehverdag?
– Vi er en enhet på rundt 30 personer som jobber med dette. Hver morgen setter jeg meg inn i siste vaerprognose og vaeret som var. Klokka 08.15 møtes så alle for å dele denne informasjonen. Hydrologene i avdelingen min bruker dette videre til å utarbeide prognoser for avrenning til elver og magasiner. Deretter bruker produksjonsplanleggere all denne informasjonen, sammen med prisprognoser, til å lage en plan for produksjonen fremover. Sammen med andre følger vi videre opp ulike prosjekter vi har gående, utvikler programvare og forbedrer systemene vi har innen meteorologi og hydrologi. – Til slutt: Hvordan blir vaeret i høst og i vinter? Og hva med strømprisene?
– Det vet jeg veldig lite om – jeg har hatt pappaperm siden juli. Og det er uansett vanskelig å varsle så langt frem, spesielt i en tid da klimaet forandres. Ta for eksempel sommeren, som ble langt varmere og tørrere enn noen av de tenkelige scenariene vi så for oss. Det er skremmende å oppleve at vi har stadig mindre hjelp i historiske vaerdata for å se framover. – Du er ikke videre optimist hva angår vaeret for framtida?
– Nei, egentlig ikke. Saerlig ikke med tre barn i hus.