Dømt for uaktsomt drap på sin kollega og venn
Halvor Aasbø (22) har godtatt dommen, men slår seg ikke til ro med at han var skyldig.
– Jeg føler på en urettferdighet, sier Halvor Aasbø til Faedrelandsvennen.
Det var en tidlig morgen i februar at det gikk helt galt. Arbeidslaget på tre var ute på oppdrag for å grave opp en grøft og legge vann- og avløpsledninger.
22-åringen rygget bakover med gravemaskinen, og arbeidskameraten Olav Magnus Lunden (40), som befant seg like bak, havnet under.
Det ble gjort livreddende førstehjelp, men tobarnsfaren omkom på stedet.
DOMMEN
Halvor Aasbø er i Aust-agder tingrett dømt for uaktsomt drap på mannen han kjente godt gjennom flere år på utallige jobber og jaktturer.
Aktors påstand lød på 75 dager i fengsel. Da dommen kom forrige uke, var straffen satt til 45 dager i fengsel.
Aasbø forklarer at han ser på saken som en arbeidsulykke, et hendelig uhell der omstendighetene førte til det tragiske utfallet.
– Det er ikke naturlig å gå rett ved en gravemaskin. Hovedregelen er at man skal ha øyekontakt med føreren. For meg er dette en tragisk ulykke som begge hadde en del av ansvaret for, sier han.
Han erkjente ikke straffskyld i retten, og mener at han blir for strengt straffet.
– Jeg har hørt om tilsvarende saker som har endt i frikjennelse, og fram til rettssaken trodde jeg også at jeg skulle unngå straff. Selv om tiltalen var alvorlig, så ventet jeg ikke å bli dømt til halvannen måned i fengsel.
Retten så det på en annen måte.
– IKKE VARSOM NOK
Den kom fram til at 22-åringen ikke var varsom nok da han skulle rygge for å gi plass for en møtende bil, uten å sikre at det var fri bane bak. Retten la saerlig vekt på at ryggekameraet ikke ble brukt. Selv om han kikket seg bakover, er det flere blindsoner rundt en gravemaskin hvor det potensielt kan vaere noen.
Et speil på venstre side manglet også.
«Retten finner det hevet over rimelig tvil at tiltalte ville ha oppdaget Lunden hvis han hadde be- nyttet enten ryggekamera eller venstre speil. Han kunne lent seg ut eller gått ut av førerhuset for å foreta direkte visuell kontroll, og det å kun kaste et raskt blikk bakover er etter rettens syn langt fra tilstrekkelig for å forvisse seg om at det ikke kunne oppstå risikosituasjoner», heter det i dommen.
Da Olav Magnus Lunden ble påkjørt, var han på vei til Aasbø med noen stropper han mente han hadde bruk for. Han kan ha oppfattet at gravemaskinen stanset fordi han var sett, og ikke på grunn av en møtende bil.
Retten vurderte om Lundens handlinger på stedet kunne frata Aasbø skyld, men kom fram til at de ikke fritok ham for straffansvar.
«Lunden var en erfaren maskinfører og godt kjent med risikoen ved å oppholde seg bak eller ved maskinen uten kontakt med fører. Han kunne imidlertid ha forventet at tiltalte benyttet seg av ryggekamera og speil og at han, uansett sikkerhetssone rundt maskinen, var oppdaget av tiltalte før ryggingen ble iverksatt».
Retten kuttet likevel 30 dager fra dommen på grunn av dette.
– VIL SETTE PUNKTUM
– I en arbeidsulykke er det ofte skylddeling. Her er det ingen å dele skyld med. Det er ikke riktig å dele skylden med ham som ikke er her lenger. Derfor har jeg valgt å godta dommen. Jeg er klar for å sette punktum, sier han.
– Men er du enig i at du opptrådte uaktsomt?
– Ja, jeg gjorde noe jeg ikke burde ha gjort. Men slik jeg tolket situasjonen den dagen så var det ingen grunn til å frykte at noen var bak gravemaskinen. Det siste jeg så var at de to andre satt i bilen. Det var ingen andre rundt. Jeg så ingen tegn til at de ville ta kontakt. Det var to veldig erfarne folk, og for meg hadde jeg klar bane.
– Det er viktig å få fram at jeg ikke legger skylda på ham. Men selv om jeg ikke klandrer ham, så klandrer jeg ikke meg selv helt heller. Så det er litt rart, og det er der min følelse av urettferdighet kommer fra, sier han.
UVURDERLIG STØTTE
Halvor Aasbø har aldri vaert innblandet med politi eller rettsvesen før, men forholder seg rolig til å skulle sone de 45 dagene.
– Det er jo ikke greit å sitte i fengsel, men jeg prøver å se litt stort på det. Det skal bli godt å bli ferdig med saken.
– Du må leve videre som domfelt for uaktsomt drap. Hvordan ser du på det?
– Det har jeg ikke tenkt så mye på. At enken hans mener det hun mener betyr alt for meg. Uten den støtten hadde dette vaert mye tyngre å svelge sier han.
Han snakker om Camilla Lun- den, som står tilbake med to barn.
Hun er kjent med at Faedrelandsvennen skriver om saken, men ønsker ikke å gi flere uttalelser enn hun har gitt til Austagder Blad, hvor Halvor Aasbø først fortalte om saken sin.
Her sier hun at hun ikke baerer nag til 22-åringen, og i retten ble det heller ikke satt fram krav om erstatning.
– Jeg har hatt veldig omsorg for Halvor. Som jeg har sagt til ham: Han har blitt litt min gutt. Uansett hva jeg hadde gjort – om jeg hadde lagt Halvor for hat resten av livet, så hadde jeg aldri fått min mann igjen, har hun sagt til Austagder Blad.