Man skal jo få noe inn i hue, men det er gørrkjedelig.
Lekseregimet måtte stå skolerett under en debatt på Haandverkeren torsdag kveld.
Debatten ble arrangert av Eilerts salong, som er et forum med utspring i samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Agder. Ledet av Kai Steffen Østensen ønsket arrangørene å bringe fram nye momenter i debatten om lekser. Og her ble debatten preget av langt flere nyanser og momenter enn det som kommer fram i kommentarfeltene på nett.
VOLDSOM DEBATT
Diskusjonen ble opprinnelig vekket til live igjen av sosiolog og firebarnsmor May-linda Magnussen. Hun skrev i sommer et essay i sosiologen.no. Hun valgte å skrive med utgangspunkt i sin yngste sønns skjema for lekser. Dette vakte voldsom debatt på Sørlandet og førte til en rekke reportasjer i Faedrelandsvennen.
Åpning torsdag var med 7.-klassingene Rebecka og Sebastian som går på Lovisenlund skole i Kristiansand, og ble introdusert som ekspertene av Østensen.
Sebastian: – Jeg har ikke ekstremt mye mot lekser, men det er ikke favorittaktiviteten min på fritiden.
Rebecka: – Jeg skjønner hvorfor vi har det, for å repetere det vi har laert på skolen, men jeg er litt imot lekser.
Østensen: – Kan dere se for dere en verden uten lekser? Rebecka strålte opp og utbrøt: – Det hadde vaert frihet!
LATTER
Til stor latter fra de vel 20 personene i salen på Haandverkeren i Kristiansand.
Sebastian klaget på at han ikke har så mye energi til å gjøre lekser etter en full dag på skolen, men ga også til beste en nyansert refleksjon:
– Jeg skjønner hvorfor vi har lekser, det er en sak med to sider, på den ene siden handler det om at man skal jo få noe inn i hue, og på den andre siden er det gørrkjedelig.
Igjen til latter og applaus fra foreldregenerasjonen i salen.
RYKKER INN I FAMILIEN
Så ble fagekspertene plassert i sofaen. Karen Ida Dannesboe forsker på oppvekstvilkår for barn og unge ved Aarhus universitet, og dosent i pedagogikk og tidligere laerer, Per Einar Garmannslund ved Universitetet i Agder.
– Foreldre har aldri vaert mer involvert i skolearbeidet. Skolen rykker inn i familien og stiller nye krav til hva slags foreldre en skal vaere. Og foreldre er lydige av to grunner: Den ene er at barnas utvikling ses ofte på som et resultat av innsatsen til foreldrene, barnas prestasjoner blir et bilde på hvor flinke foreldrene har vaert. Og den andre siden er at foreldre er redd kritikk av skolen skal ramme barna, sa Dannesboe.
Garmannslund uttrykte også skepsis til lekser i dagens form:
– Lekser er gammel vane som kanskje var fornuftig en gang og stammer fra en tid da laering var å pugge gloser og øve ord og så videre. Debatten for eller i mot lekser er kjedelig, den interessante diskusjonen er hva vi vil med leksene og hva de skal vaere.
SUKSESS
Han understreket imidlertid at norsk skole er en suksess, til tross for middelmådige skåringer på de internasjonale Pisa-statistikkene:
– Det er nesten ingen land som har mindre forskjeller mellom de svakeste og de sterkeste elevene, sa han. Begge fagekspertene var enige om forskningen som viser at leksene i svaert liten grad forbedrer prestasjonene til barna, og at det er riktig at flere gjør som Magnussen og stiller seg kritiske til utviklingen som saerlig fokuserer på prestasjoner og karakterer. – Det er godt foreldreskap, sa Garmannslund.