Demokratiet er blitt mer usikkert
Vi må selv utvikle og ta vare på folkestyret hvis vi skal ha demokrati her i landet også om 50 år.
Under Arendalsuken i år slo fungerende Nho-sjef Ole Erik Almlid alarm: Funn i forbindelse med naeringslivets perspektivmelding viser at bare 50 prosent av personer i Norge mellom 30 og 39 år synes det er viktig å bo i et demokratisk land. Blant de eldre sier de fleste at det er viktig, men bare 55 prosent av de aller yngste.
Disse funnene stemmer overens med lignende funn i EU og USA. Tallene debatteres, men trenden er tydelig. Norges befolkning interesserer seg lite for demokratiske verdier. Skal vi vaere bekymret?
Vi lever i en tid hvor krefter både fra høyre- og venstresiden utfordrer demokratiske tenkesett og verdier. Internett og sosiale medier sprer både riktige nyheter og fake news i en hastighet som ikke kan stoppes. å en internasjonalkonferanse ved universitetet Duisburg-essen i Tyskland nylig, var nettopp demokrati og moral tema. Tanja Florath fra det tyske familieministeriet, sa følgende: «Vi lever i en verden med store endringer. I samfunnet er ulikhet blitt normen. Hvordan tar vi vare på demokratiet?».
Florath sier dette ut fra en annen historisk og politisk bakgrunn enn vår egen. Men alvoret og utfordringene er også aktuell
Phos oss, ikke minst innenfor utdanningssektoren: Hvordan kan vi møte disse utfordringene på en måte som ivaretar demokratiske verdier og forbygger rasisme, antisemittisme og ekstremisme?
For bedre å kunne delta i denne diskusjonen har Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder opprettet et eget forskningsog utviklingsprosjekt (DEMO) som setter søkelyset på demokratisk mobilisering. Tradisjonelt har skole og utdanning hatt ansvar for å legge grunnlaget for en demokratisk tenkemåte og demokratiske verdier. Mens man i England har et eget fag som kan oversettes med «Opplaering i medborgerskap» (Civic Education), har ikke Norge et eget demokratifag. Opplaeringen skal i stedet integreres i alle fag.
Men demokrati skal også leves og komme til uttrykk i handling eller i aktiviteter som for eksempel ulike samarbeidsprosjekter eller ved elevdemokrati. Begrunnelsen er tanken om at demokrati forutsetter deltakelse av selvstendige og opplyste mennesker. unn fra den internasjonale studien ICCS (The International Civic and Citizenship Education Study), viser at Norge gjør det godt sammenliknet med andre land. Den norske skolen kjennetegnes av sterke demokratiske trekk og Norges niendeklassinger har god forståelse for hvordan demokrati fungerer i teori og praksis. Dette viser den helt sentrale rollen skolen har når det gjelder å styrke demokratitenkningen og gi erfaringer med å praktisere demokratiske verdier hos kommende generasjoner.
Skolen er ikke bare viktig når det gjelder demokratisk opplaering. Den spiller også en viktig
Frolle som møteplass for barn og unge. Skolen gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Mens ulikhet kan føre til økte motsetninger mellom ulike samfunnsgrupper, er skolen en av få sentrale samfunnsarenaer der all ungdom møtes. Her blir det fremmede til et kjent ansikt ved en klassekamerat med navn og historie. Det sier seg selv at også laererrollen er utfordrende og krevende, men samtidig veldig viktig i dette arbeidet.
Den amerikanske professoren James A. Banks, som selv har en minoritetsbakgrunn, bruker uttrykket «failed citizenship», på norsk «mislykket medborgerskap» når ungdom viser liten politisk deltakelse og utvikler en svak identitet til landet de bor i. Han poengterer: «Det er hardt å elske landet du bor i når du ikke føler deg akseptert». Utfordringene er blant annet å gi kulturell anerkjennelse og samtidig unngå å snakke om «de» og «oss». kolen og laererne kan bidra til å skape et rom for alle elever der klasserommets mangfoldige stemmer kan komme til uttrykk. Laerere kan også lytte til hva som sies og rører seg av holdninger blant elevene, men også gripe inn og sette lys på utsagn og vise konsekvenser av meninger som ikke er forenelig med demokratiske verdier og tenkesett.
Det kan vaere lett å tenke at demokratiopplaeringen saerlig gjelder
Sfor immigranter og flyktninger. Men det er ikke tilfelle. Den gjelder alle. I 1945 skrev den danske kirkehistorikeren Hal Koch (1904 – 1963) boken «Hvad er demokrati?». Den har fått stor betydning for dansk demokratitenkningen. Her beskriver Koch demokratiet på følgende måte:
«Demokrati er en livsform som ikke er avsluttet, men en kamp som stadig pågår og en oppgave som stadig skal løses på ny (….) Man tilegner seg demokrati som livsform ved å leve den i relasjoner til andre – både i den naere og i den fjernere krets» (Koch 1945/1979. s. 13). enne prosessen er vi alle en del av. Demokratiet tar ikke vare på seg selv. Vi har en jobb å gjøre. Alle har en jobb å gjøre.
D