Fundamentalistisk fremvekst krever sterke motstemmer
OSSE, Organisasjon for sikkerhet og fred i Europa, arrangerer årlig verdens største menneskerettskonferanse.
Dette er en arenader menneskerettsorganisasjoner og andre sivile/frivillige organisasjoner møter for å gi landenes statsledere tilbakemelding på hva de mener er brudd på de forpliktelsene landene har i henhold til internasjonale forpliktelser på menneskerettslige forhold.
Tema for samlingen jeg deltok på var Grunnleggende friheter, ytrings- og organisasjonsfrihet, retten til å avholde fredelige demonstrasjoner og retten til å bevege seg fritt, og jeg deltok på to dager som visepresident for parlamentarikerforsamlingen.
Først trakk jeg litt undrende på smilebåndet da en av de frivillige organisasjonene fremførte sitt budskap som var noe sånt: Politiets forfølgelse av organisasjoner som benyttet seg av ytringsfriheten i Europa må stoppes, og de må fengsle aggressorer, nemlig venstresiden, som provoserer lovlige marsjer i Tyskland og i Sverige. (Han snakket altså om nazimarsjene). Dessuten må lederen av Defence League i UK frigis, han er fengslet kun for å ha brukt stemmeretten sin. eg tenkte: «Hva? Komme på et møte som forsvarer ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og friheten til å organisere seg og snakke om å forby venstresiden å demonstrere, de er ikke kommet på riktig møte.» Andre organisasjoner fulgte og hadde mye viktig på hjertet. Ulovlig fengsling, trakassering og forfølgelse ble nevnt av flere, og det var en stor bredde i erfaringene og budskapet til medlemslandene.
Men så kom det en til: «Man bør forby muslimer å komme til Europa. Deres historie og deres syn på verden er uønsket i vår del av verden.» Mitt, litt overbaerende smil, stivnet. «Hva, en til, som bruker menneskerettighetene som begrunnelse for å forby andres rett til disse rettighetene?» Jeg kjente på irritasjon. «Hva tror de? Hvorfor kommer de hit? Og hvorfor bruker de Gud i sin argumantasjon?»
Etter noen flere innlegg, en ny en: Muslimer er ansvarlige for å ha drept denne gutten (viste bilde) 11. september 2001. De har en voldelig religion, og vi bør stoppe deres muligheter til å komme til
Jvår kultur, som de har mål om å ødelegge. Også en «misjons»-organisasjon, som skjøv Gud foran seg. En til. Og en til. eg trodde ikke det jeg hørte. Kristne mennesker i organisasjoner som driver med skoler,
Jmisjonsarbeid og kristen forkynnelse, hvordan kan de mene dette? Så en til, en med et akademisk-analytisk navn; muslimsk kultur er en trussel mot vesten. Det må bli slutt på diskrimineringen av personer som hevder dette, og i USA har en koloni av muslimer organisert seg for å overta landet og ødelegge USAS friheter, de bør derfor ikke ha anledning til å bo i USA.
I en pause fant jeg dem, stående sammen og planlegge hvem de skulle hilse på. Jeg snakket med andre i pausen. Jo da, disse organisasjonene hadde hatt innlegg nesten hver dag, med det samme budskapet. Ja, de opptrådte koordinert, virket det som. I fjor var det noen få, nå er det mange flere. Det virker som om de har en felles agenda. Før hvert møte avsluttes, gis de enkelte medlemsland anledning til å kommentere anklager fremmet mot dem. Ett land kommenterte disse anklagene. Canada. I en kommentar om at landet var dypt uenig med de beskrivelsene og beskyldningene som enkelte av organisasjonene fremmet, som dømte alle som tilhørte en bestemt religion for terrorister og drapsmenn. Canada fant det underlig at de brukte menneskerettslige argumenter for å fordømme, ville forfølge og hindre en hel gruppe mennesker, basert på deres tro, de samme rettighetene som de selv benyttet seg av for å få frem deres budskap. Jeg pusta ut. Heldigvis! orge tok ikke ordet. Det burde de ha gjort. Norge har to fortrinn som verden anerkjenner. At vi er fremst i viljen til å overholde menneskerettslige forpliktelser og at vi er fremst på likestilling. At menneskerettigheter nettopp handler om å behandle folk individuelt og ikke som gruppe, og at det er en grunnleggende forutsetning
Nfor friheten menneskerettighetene gir oss alle. Norge brukte ikke denne muligheten.
Jeg forventer at regjeringen sier i fra neste gang. At de som skal ytre seg på Norges vegne i internasjonale fora, hver eneste gang ytrer seg som et land som står opp for menneskerettighetene, og forsvarer den med nebb og klør. Det betyr selvsagt ikke å forby at disse organisasjonene skal få ytre seg. Men vi må reise en motstemme til denne farlige, fundamentalistiske fremveksten av ideologi som splitter og ødelegger.
Jeg møtte disse stemmene første gang da jeg var Fn-delegat i 2013. Det var da tydelig at det var en koordinert aksjon for å få bort alle begreper som var tydelige på minoriteters rettigheter. Man foreslo å fjerne ord som LHBTI, seksuelle reproduktive rettigheter, kvinners rett til selvstendig og frie liv og så videre.
Disse stemmene har røtter i ytterliggående organisasjoner med bånd til Tea-party-bevegelsen og ytterliggående høyrepopulistiske partier i USA, fikk vi vite. Det avstedkom de underligste samarbeid, som blant annet mellom Vatikanet, Russland, Venezuela og enkelte afrikanske land for å endre tekster i resolusjoner. Nå kokes altså ultrakonservative politisk-ideologiske teorier og fundamentalistiske kristne trossamfunn en boblende suppe på hat, fordømmelse og splittelse.
Det bobler og syder nå i hele Europa, og bevegelsen vokser. De verken kan eller skal ties i hjel, men mot-stemmene må bli tydeligere, reise seg oftere og media må interessere seg mer for disse sammenhengene slik at vi kan forstå hva som treffer oss før det er for sent.