Politikken er troløs, og få vennskap varer livet ut.
Høstens drama er ikke en ungdomsserie om gode og dårlige venner. Det bare likner litt.
Sigrun Aasland, fagsjef i Tankesmien Agenda
Det er drama i skolegården. Nei, jeg mener på Stortinget. Knut Arild skal velge bestevenn og har flere muligheter. Den mest populaere jenta i klassen, Erna, har invitert ham med på sin russebuss. Problemet er at hun henger med den aller mest bøllete gjengen i klassen, de som mobber andre. Knut Arild synes det er dårlig stil og det har han sagt til Erna, men hun vil ha dem med likevel. En gjeng Knut Arild også kjenner har spurt om han vil vaere med i bandet deres. Men selv om han liker vokalisten Jonas, er det er noen i bandet som virker litt løsslupne og uansvarlige, og Knut Arild vet at flere i familien hans er skeptiske til saerlig Audun. Han kan også fortsette å vaere mest alene, men det går egentlig ikke så bra. Hva skal han velge?
Politikken er troløs og få vennskap varer livet ut. Likevel er det knyttet stor spenning til det dramaet som pågår nå. Kristelig Folkeparti gikk til valg i 2017 på å støtte Erna Solberg som statsminister, men med løfte om ikke å samarbeide med Frp. Problemet er at Høyre og Frp nå er en politisk enhet, og det er ikke mulig å samarbeide med den ene, uten den andre. Høyre har, som mange andre konservative partier i Europa, alliert seg med ytre høyre. D enne høstenhar partileder Knut Arild Hareide lovet at partiet skal avklare om de går inn i regjeringen eller støtter den, eller om de heller vil samarbeide med partiene til venstre for seg. Å fortsette som frikoblet sentrumsparti er en teoretisk mulighet, men fremstår lite fristende. I oppløpet til retningsvalget har partilederen skrevet bok. Der mer enn åpner han døra på gløtt for å tenke nytt og samarbeide med partier til venstre for KRF.
Det er mange følelser i sving når KRF skal velge om de vil gå inn i regjering med de blåblå eller gå for et alternativ i sentrumvenstre. For mange trekker magefølelsen i retning av Erna Solberg og Høyre. Varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen, sa tidligere denne uken til Klassekampen at «Vi vil få mer innflytelse med en hånd på rattet». Han slo også fast at SV «står så langt fra oss i saker som abort, genteknologi og en del økonomiske spørsmål at jeg ser et samarbeid som helt utenkelig».
Kristiansen er ikke alene om å tenke slik. Venstresiden assosieres av enkelte med oppløsning av kristne verdier og kjernefamilien. Men hva er realiteten i disse motsetningene? F ørst økonomiske spørsmål. Kanskje fremst av Krfs hjertesaker er barn og oppvekst. I spørsmål om barnefamilienes økonomi, skole og oppvekst finner KRF oftere meningsfeller til venstre for seg enn til høyre. En viktig sak er innføring av en nasjonal laerernorm i statsbudsjettet for 2018. Her fikk KRF gjennomslag i budsjettforhandlingene, etter at det ble klart at det uansett var flertall på Stortinget for en slik norm med partiene til venstre for KRF.
I vår gikk regjeringenpå nederlag i Stortinget i spørsmål om regulering av innleie i arbeidslivet. Flertallet besto blant annet av Arbeiderpartiet og KRF. Krfs naeringspolitiske talsmann Steinar Reiten kalte det et viktig familiepolitisk virkemiddel: «norske familier skal sikres rett til sikker inntekt» sa han til VG. Når regjeringen vil la Color
Line flagge ut så norske sjøfolk mister jobbene sine, har de ikke KRF i ryggen. KRF har i sine alternative budsjett lagt opp til mer omfordelende skatt og økt barnetrygd, men også lavere total pengebruk enn den blåblå regjeringen. KRF og Ap har begge programfestet behov for faerre mål og mer tillit i skolen.
Kontantstøtten har vaert viktig i Krfs familiepolitikk, og her har uenigheten med Ap vaert stor. Men også i Høyre er det sterke krefter som ønsker å avvikle ordningen, ettersom stadig flere har pekt på at den kan stå i veien for arbeidsdeltakelse og integrering. Det hører med til historien at kontantstøtten overlevde åtte år med rødgrønn flertallsregjering. I alkoholpolitikken står KRF sammen med Ap om en mer restriktiv politikk – i tråd med kirken og arbeiderbevegelsens engasjement. Høyre, Frp og Venstre vil åpne for handel på søndager, mens KRF får støtte i sentrum-venstre for å verne hviledagen. M en hva med abort og genteknologi? I spørsmål om liberaliseringer i bioteknologiloven er både Høyre og Arbeiderpartiet uenige med KRF.
Også i andre viktige saker for KRF, som for eksempel felles ekteskapslov, sa både Høyre og Ap et tydelig ja – og en omkamp på denne saken er politisk umulig.
I spørsmålet om eggdonasjon må KRF til Senterpartiet for å finne meningsfeller. Da KRF i 2014 foreslo tiltak for å forebygge uønskede svangerskap og redusere antall aborter, fikk de støtte til flere av forslagene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
Følelser har en naturlig plass i både vennskap og politikk. For mange i KRF er nok følelsen av samhørighet med Høyre sterkere enn med Arbeiderpartiet. Men FRP og KRF blir neppe gode venner. Og i kampen for trygg oppvekst og et varmere samfunn har KRF opplagt flest gode allianser til venstre for seg.