Skolen, skogen og traerne
Nok en gang går debatten om lekser høylytt. Også i år etter den sedvanlige feriedebatten. Du vet, den om at ungene har for lang sommerferie.
Fellesnevnerne er at skoledebattene drøfter enkeltforhold ved norsk skole, som er viktige og interessante, men som i liten grad tar opp skolens plass i samfunnet som helhet.
Oxford Research har over flere år arbeidet med FOU på skolefeltet. Vi har analysert elevundersøkelsen og fulgt skoleutviklingsprosjekt i Groruddalen og i mindre distriktskommuner. Ett av de senere oppdragene er en evaluering av det høyaktuelle tiltaket leksehjelp, på vegne av Norges Røde kors. D ebattene om behovet for sommerskole, for lekser og leksehjelp blusser til stadighet opp. I beste fall fører debattene og evalueringene som gjennomføres, til nokså små, enkelttiltak for å bedre forhold i skolen. I verste fall etableres ulike kommersielle foretak for å «gresse» på unødvendige skapte behov. Det vaere seg kostbare ferieaktiviteter i august eller private leksehjelpsordninger. Sjeldent kommer det store spørsmålet opp, om hvilken skole vi som samfunn trenger? Og da ikke hvilket innhold den skal ha, men hvilke rammer innholdet skal vaere innenfor. Hvorfor er det sånn?
Vår påstand erat norsk skoledebatt i stor grad defineres ut fra laerernes arbeidstidsavtale. Skoleåret har 190 dager, arbeidsåret består av 1687,5 timer og dermed blir det lang skoleferie. Sånn er det bare. Kritiske, men tidvis konstruktive spørsmål og forslag til et mindre komprimert skoleår, ferie-lengde, feriehyppighet, sommerskole, planleggingsdager og lekser møtes som på refleks av at «det er ikke ferie, men avspasering», «arbeidsmengden til laererne er allerede for stor», og «det vil bety laerer uten elever». D en skremmende realiteten om at nesten hver fjerde elev som begynner i første klasse ikke fullfører 13 års skolegang, synker tilsynelatende heller ikke inn og det stilles dermed ikke reelle spørsmål ved rammene for denne skolen som spytter ut så mange uten at de har fullført. Oxford Research er ansvarlig for å måle effekten av to tiltak for å redusere frafallet i videregående skole i et stort nasjonalt prosjekt, finansiert av Kunnskapsdepartementet. Selv ikke i dette prosjektet blir skolens egentlige rammer utfordret og endret.
De enkeltstående argumentene for dagens skolesystem fremstår ofte som relevante og gyldige. Men argumentene blir ikke sett i sammenheng. Istedenfor blir ofte skoledebatter en sirkelargumentasjon. En argumentasjon der det ene enkelttiltaket, begrunner et helt annet enkelttiltak; elevene må ha lekser for å laere det de skal, men de må også ha så lange og mange ferier for å unngå at de sliter seg helt ut og mister motivasjonen, siden laeringstrykket resten av skoleåret er så høyt! I og med at elevene bare har 190 dager på skolen, trenger vi leksene for at de skal laere det som kreves. Alt kan fint argumenteres for isolert sett. Resultatet for elevene kan imidlertid bli skrekkelig, saerlig for den store andelen som hadde hatt nytte av å bruke mer tid på stoffet, hatt noe lavere progresjon og laeringstrykk. Vi ser ikke hele skolen for bare traer! E vner vi å frigjøre oss fra dagens rammer og spørre oss mer overordnet om det er bedre for elevene og samfunnet med en skole som er innrettet annerledes, vil arbeidstidsavtalen vaere som en detalj å regne. Helt klart viktig for laererne, men en praktikalitet for resten av samfunnet. Hovedspørsmålet blir da hvilken innretting på skoleåret som er best for barna, som elever og mennesker, og sekundaert hva foreldrene og laererne ønsker. Uten å ta stilling til effektene av tiltaket, viser innføringen av laerernormen at større endringer i rammene er mulig. Skolen burde heller ikke vaere ukjent med at rammene tilpasses samfunnet forøvrig. Høst- og vinterferiene, som i dag fremstår som naturgitte og hevet over ethvert spørsmål om formål, ble etablert for å henholdsvis frigjøre barna i en periode vi trengte arbeidskraft og for å redusere fyringskostnadene.
Som eksperter på evaluering ser vi ofte behov for å løfte blikket fra enkeltdelene, vurdere alternativer og se system i sin helhet. Det gjelder også skolefeltet. Vi utfordrer derfor alle, men saerlig politikere, til å ta den kunnskapen man har om skolen, det vaere seg ferielengder, lekser, eller sommerskole og tenke fritt om hvordan skolen og samfunnet for øvrig kan tilpasses hverandre. Så kan kanskje laererne erfare mindre innblanding i den pedagogiske praksisen fra tidvis overivrige politikere som ikke evner å skille mellom skolens rammer og skolens innhold.
Den skremmende realiteten om at nesten hver fjerde elev som begynner i første klasse ikke fullfører 13 års skolegang, synker tilsynelatende heller ikke inn.