Opp av sofaen – ut på tur

– Det er en misforstått snillhet å kjøre barna overalt, sier trebarnsmor Hanne Cecilie Jensen. Samtidig får også rulletrapper, fjernkontroller og heiser skylden for at vi blir stadig mindre aktive. Nå vil myndighetene ha oss opp av sofaen – og jobber med

Hele samfunnet er konstruert slik at vi ikke trenger å vaere fysisk aktive. Vi har for eksempel rulletrapper, heiser, fjernkontroller og en mengde tekniske løsninger som forsterker dette. Dessuten har arbeidslivet blitt mer automatisert og stillesittende, sier Ulf Ekelund, forsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved Norges idrettshøgskole.

Tall fra helsemyndighetene viser at dette har ført til problemer. Store problemer. For tre millioner mennesker i Norge fyller ikke de helsemessige anbefalingene om fysisk aktivitet, og faller dermed inn under kategorien fysisk inaktive. Det gjelder blant annet 300.000 barn og unge.

– Politikere og beslutningstakere har plikt til å legge til rette for at alle i befolkningen er tilstrekkelig fysisk aktive, fortsetter Ekelund.

Stortinget har nå bedt regjeringen lage en handlingsplan for hvordan man skal få nordmenn opp av sofaen. Det overordnede målet er en reduksjon i ti prosent på fysisk inaktivitet.

KJØRER IKKE BARNA TIL TRENING

For Hanne Cecilie Jensen er fysisk aktivitet en viktig del av hverdagen, og denne ettermiddagen møter vi henne i Jegersberg i Kristiansand sammen med barna Iben (14) og Jonathan (18). Eldste datter Sunniva på 22 år har flyttet hjemmefra og bor i Oslo.

– Barna er jo ikke alltid med på tur lenger, men siden de er vant til det, tror jeg de har fått noen gode vaner de tar med seg i voksenlivet. Jonathan har valgt friluftsliv i valgfag i år, så han har i alle fall blitt glad i naturen.

Men Hanne Cecilie sier samtidig at det har vaert nødvendig å ta noen helt bevisste valg for å sikre nok hverdagsaktivitet.

– Jeg har sikkert vaert den strengeste mora i gata, men av prinsipp har jeg aldri kjørt rundt på barna med mindre det har vaert helt nødvendig.

Dermed er de vant til å gå og sykle til skole, trening og venner. Selv om det ikke alltid har vaert like populaert, mener hun det er misforstått snillhet å kjøre barna overalt.

– Da vi flyttet fra Oslo og tilbake til Kristiansand, for mange år siden, valgte vi å bosette oss på Lund fordi det er i gå – og sykkelavstand til det meste. Når man bor sentralt, blir det mindre behov for transport og man får mer tid til å vaere aktiv i hverdagen.

Selv sykler hun til jobben i DNT Sør i Kristiansand sentrum, og bruker stort sett bare bilen en gang i uka for å handle mat.

– Jeg må jo ofte supplere litt gjennom uka, men da går eller sykler jeg til butikken. Vi bruker faktisk bilen så sjelden at det hender jeg glemmer hvor jeg har parkert den, ler hun.

– DETTE Må VI GJØRE NOE MED

Fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for å forebygge både sykdom og for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.

Professor Ekelund understreker at dersom man klarer å få de fysisk inaktive til å bli tilstrekkelig aktive, vil helsegevinstene bli enorme – for den enkelte, men også for samfunnet. For fysisk inaktivitet koster samfunnet dyrt. Norsk Helseinformatikk viser til et estimat på at Norge kan spare 239 milliarder kroner i året dersom alle hadde tilfredsstilt anbefalingene om fysisk aktivitet.

– Anslaget som ligger til grunn for kostnadsberegningene på fysisk inaktivitet er antakelig svaert konservative, og den virkelige summen det koster samfunnet er nok mye høyere, sier professoren.

Også Vigdis Rønning, fagdirektør i folkehelseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet er opptatt av at vi gjør noe med samfunnsutfordringene som fysisk inaktivitet har gitt oss. Hun forteller at handlingsplanen skal vaere et viktig ledd i dette arbeidet.

– Den skal vise til konkrete tiltak som kan hjelpe oss til å utvikle samfunnet på en måte som gjør det lettere for alle å velge bevegelse – slik at bevegelse blir et mer naturlig valg i hverdagen vår, sier hun.

Handlingsplanen skal legges fram våren 2019 og gjelde i ti år.

– Når planen er ferdig er intensjonen at den skal vaere en støtte for kommunene i deres arbeid med å få mer fysisk aktivitet inn i folks liv, sier Rønning.

MER SYKKELSTI OG FLERE PARKER

Akkurat hvilke konkrete, effektive tiltak planen kommer til å inneholde, er fortsatt ukjent. Men de skal bidra til å reversere problemene med inaktivitet.

– Tiltakene kan vaere alt fra politiske vedtak som reduserer biltrafikk eller bedrer forutsetningene for aktiv transport, til mer fysisk aktivitet i skolen eller anledning til å vaere fysisk aktiv under eller i tilknytning til jobb, sier Ekelund.

I en kunnskapsrapport fra 31. august trekker han og kolleger fram at også holdningsarbeid som oppfordrer folk til å bruke skrittellere, treningsapper eller til å ta trapper istedenfor heis eller rulletrapp, kan vaere eksempler på effektive virkemidler.

De skriver også at «tiltak som er rapportert som effektive er forbedring av gatemiljøer, for eksempel ved å bedre sikkerhet når det gjelder fortau og fotgjengeroverganger, mulighet til å parkere sykkel under tak, og oppgradering av parker med treningsutstyr, men også kom-