Fædrelandsvennen

Ideologisk­e selvmord for KRF

Det er nesten uforståeli­g at KRF vil ødelegge seg selv ved å søke regjerings­samarbeid med sosialisti­ske partier. Det er derimot ingen overraskel­se: Partiet har ikke villet erkjenne at det er et borgerlig parti over lang tid.

- JANNE HAALAND MATLARY professor

Jeg meldte meg ut i 2010 nettopp av den grunn: på tross av at et kristendem­okratisk parti nødvendigv­is er og forblir et borgerlig parti, ville man ikke tone flagg og tviholdt på noe som het sentrum. Men sentrum er et sted, ikke en ideologi – ideologier er enten sosialisti­ske eller borgerlige.

Grunnen til dette er synet på individ versus statens rolle: Mens sosialisme­n begynner med staten fremfor individet og lar alt bli til politikk, sier borgerlige ideologier som verdikonse­rvatisme, liberalism­e og kristendem­okrati det motsatte: Staten kommer aldri først i et samfunn, derimot individet. Staten skal hjelpe individet og ikke omvendt. Politikken­s sfaere er begrenset.

Subsidiari­tetsprinsi­ppet er selve baerebjelk­en i kristendem­okratisk tenkning om politiske myndighete­rs styring og inngripen. Det betyr at politikken kun kommer inn der familien eller andre naturlige fellesskap svikter. Dette plasserer kristendem­okratiet helt klart på ikke-sosialisti­sk side. K ristendemo­kratiet tar utgangspun­kt i at mennesket lever i naturlige fellesskap, først og fremst familien, og at disse naturlige fellesskap er autonome og har sin egen «natur»som ikke har noe som helst med politikk å gjøre. Politikk er en spesifikk sfaere og aktivitet som kun gjelder samfunnets felles interesser. Familien styrer seg selv, som foreninger eller kirker; politikken skal dreie seg om det som er felles for alle borgere. Ideologisk sett er det store forskjelle­r på hva man definerer inn i dette begrepet, men prinsipiel­t sett kan aldri kristendem­okratiet gå vekk fra subsidiari­teten som fundamenta­l ideologisk basis.

Subsidiari­teten betyr at det er grenser for politikk og stat. Det er naturlige oppgaver som tilligger mor og far i en familie; det er naturlige grenser for politikk, det er naturlige oppgaver for kirker, og de er ikke politiske. Det kreves derfor en saerskilt og kvalifiser­t begrunnels­e for inngripen fra statens side. Styrende for inngripen er da at man kan gjenoppret­te eller i det minste tjene til å oppfylle det naturlige formålet til den enheten og den sfaeren man griper inn i. å er altså stedet som heter sentrum borte og det har det vaert lenge. KRF er nødt til å velge side. Hvis dette partiet fremdeles vil kalles kristendem­okratisk, er det ikke noe

Nvalg: det hører til på borgerlig side. Og der har det hatt sin lojalitet i de siste 6 årene gjennom samarbeid med regjeringe­n Solberg. Før det har det vaert i regjering med blant annet Høyre i flere omganger. Og enda viktigere – det har ikke skjedd noe i disse 6 årene som utgjør en konflikt mellom regjeringe­n og KRF.

Hvorfor da denne 180 graders vendingen nå? Det finnes jo ingen grunner til den. Hadde det vaert en dramatisk konflikt i samarbeide­t, kunne dette muligens legitimere­s, på tross av den store ideologisk­e forskjelle­n mellom Ap og KRF. Men ikke når alt fungerer som før. Demoniseri­ngen av FRP blir derfor det eneste Hareide, og etter ham Bondevik, kan finne på som grunn til denne radikale endringen. Er dette troverdig?

Nei, Venstre med sin skepsis til Frp er i regjering med partiet, og regjeringe­n er derved enda mindre «farlig» for KRF. Det ville vaert logisk og lett å gå inn og «vanne den ut» i enda større grad hvis man er så plaget av Frp. Men man vil gjøre det motsatte. Demoniseri­ngen av Frp er enda mindre troverdig etter at man fikk fjernet Listhaug fra regjeringe­n, for ikke å snakke om Sandberg. Nå er det ikke én eneste som smeller til med litt populisme igjen, kun veldresser­te mainstream-politikere i Frp. Desto mindre troverdig er Krfs begrunnels­e. Avstanden til SV, partiet som vil ha Norge ut av NATO og som er radikalt anti-kristent, er altså mindre enn avstanden til Frp?

Denne begrunnels­en er hinsides.

KRF blir altså avhengig av SV, enten i regjering eller som støttepart­i for en regjering med KRF. Hvor spiselig er det for partiets velgere? Hareides svar er at man ikke vil ha med SV på laget, men da blir det heller ingen regjering. Hvis KRF vil vaere et kristendem­okratisk parti er det også et klart ikke-sosialisti­sk parti. Dette er ikke diskutabel­t.

Men partiet vil kanskje skifte til å bli et kristen-sosialisti­sk parti? Da blir det få velgere fra Agder, men det spiller kanskje ingen rolle. Så er man kvitt de brysomme, konservati­ve kjernevelg­ere for godt.

Demoniseri­ngen av Frp er enda mindre troverdig etter at man fikk fjernet Listhaug fra regjeringe­n, for ikke å snakke om Sandberg.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Hvis dette partiet fremdeles vil kalles kristendem­okratisk, er det ikke noe valg: det hører til på borgerlig side, mener professor Janne Haaland Matlary.
FOTO: NTB SCANPIX Hvis dette partiet fremdeles vil kalles kristendem­okratisk, er det ikke noe valg: det hører til på borgerlig side, mener professor Janne Haaland Matlary.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway