Kan vi forandre verden?
Å gi oss selv et annerledes-år, er den beste gaven vi kunne gitt oss selv.
Vi omgir oss med mennesker fra hele verden. Mange med imponerende cv-er, flere er «rockestjerner» i sin bransje og noen er til og med internasjonale kjendiser. Vi omgås mennesker med de mest spektakulaere, men også med ganske ordinaere, livshistorier. Sjelden blir jeg spurt om hva jeg gjør, og de faerreste bryr seg om jeg har masse penger eller ingen. Vår fellesnevner er denne drømmen om å gjøre verden til et bedre sted. På Bali, og på Green School, møter vi alle de samme utfordringene – uavhengig av hvilken bakgrunn vi har.
Første gang jeg skrev «vi skal finne ut hvordan vi kan endre verden», følte jeg meg ganske teit og svulstig. Etter å ha vaert en del av Green Schools miljø i to måneder, innser jeg at det faktisk ikke er å overdrive.
I skolens egen sang synger barna ukentlig, så det ljomer på fredagssamlingen; «We’re the children of the earth We’re the guardians of the earth We’re the warriors of the earth» Disse setningene beskriver så fint den grunntanken som gjen- nomsyrer hele skolen, fra barnehage til videregående; de yngste er barn av Moder Jord, barna fra 3. til 6. klasse er voktere av kloden vår mens resten av oss er krigere som aktivt kjemper klodens sak.
Ut fra skolen kommer det elever med et større internasjonalt nettverk enn de fleste av oss opparbeider gjennom et helt liv. De har laert seg hvordan de kan gjøre en forskjell og de har bodd midt et miniunivers som i aller største grad reflekterer de utfordringene hele kloden vår står overfor; forurensning og et forholdsmessig svaert lite likestilt samfunn på nesten alle områder.
Når de tar det med seg resten av livet, sammen med kompetanse om hvordan vi må arbeide fremover for å sikre et baerekraftig samfunn, bidrar de til å endre verden. Noen av dem kommer til å gjøre verden til en mye bedre plass å vaere, mens andre kanskje bare en litt bedre plass akkurat der de er. Begge deler er ok, og begge deler er viktig.
Skolen er bare ti år gammel, og det ville vaere en overdrivelse å si at den er perfekt. Å skaffe høyt kvalifiserte laerere har vaert enkelt, visjonen til skolen er nok tiltalende for mange: Green School skal ut-
danne framtida grønne ledere. Laererne har frihet til å jobbe ut fra forskningsbaserte, moderne metoder heller enn fordi «slik har vi alltid gjort det», eller fordi det er bestemt fra oven. Men å få verdens beste laerere til å skape en samkjørt laeringsarena på tvers av de tradisjonelle faginndelingene har tatt tid. Elevenes svaert ulike bakgrunner, som spenner seg fra over 40 lokale barn som ikke betaler skolepenger, til søkkrike amerikanere, er også en utfordring både i skole- og fritiden.
Antakelig kommer et tradisjonelt pensum aldri til å eksistere for Green School. Allerede der ville formen blitt for rigid for en skole som skal vaere i like konstant endring som barna den utdanner og verden vi lever i. For noen er sikkert bare det nok til å fnyse. For oss er det noe frigjørende og utrolig tiltalende med å vite at barna er med på å skape sin egen skolehverdag og jobber på grønne flerfaglige prosjekter som stadig blir mer avanserte etter hvert som de blir eldre.
Ut fra elev-prosjektene har skolen dannet flere non-profit foretak. Et eksempel er biobussene; seks skolebusser som kjører på resirkulert matolje. Et annet er en returstasjon som både skolens elever og foreldre, og de lokale, leverer søppel til. For fem kilo søppel per barn per halvår, får over 300 lokale barn engelskundervisning på Green School hver uke. Et tredje er Bye-bye Plastic Bags, som har fått internasjonal oppmerksomhet og som elevene har fått presentere på en Tedtalk.
Mange av dem vi møter lurer likevel på hvorfor vi er her. Vi kommer jo fra den delen av verden som er kommet lengst i å modernisere skolesystemet sitt. Et likestilt og trygt samfunn, med ren luft og masser av urørt natur. Det er godt å komme ut hit, laere en masse som Norge aldri kan laere oss og samtidig innse at det vi har hjemme på mange områder faktisk er i verdensklasse.