Ingen klimakrise i sikte
Tarjei Breiteig hevder den 28. september at klimaet har nådd et irreversibelt vippepunkt. Dette begrunnes med sommerens langvarige varmebølge i midtre og nordlige Europa, som skyldtes blokkering av et høytrykk over dette området og som omfattet mindre enn 3 prosent av klodens areal.
●●Dommedagsprofetier om klimaet har vi hørt til alle tider. I 1905 klaget hotelleierne i Alpene over at isbreene smeltet slik at hotellgjestene uteble. I 1923 ble det meldt om enorme klimaendringer i Arktis, og man lurte på om Nordpolen skulle smelte. Og i henhold til Al Gore skulle Nordpolen vaert isfri for flere år siden.
Alt vi opplever av klima og vaer har vi opplevd tidligere. En overveldende klimahistorikk stadfester dette. Blant annet på grunn av en beskjeden økning av temperatur og CO2 har jordens grønne areal de siste 20–30 år vokst så mye at det tilsvarer det dobbelte av det kontinentale USA.
Matproduksjonen har hatt en stigende trend de siste 20 år, og prognosene for fortsatt vekst er gode. Alle indikatorer som sult, fattigdom, analfabetisme og barnedødelighet har sunket med rundt 50 % de siste 25 år. Kloden har aldri vaert et bedre sted å leve på enn i dag. Breiteigs varsler om en klimakrise er derimot forankret i datamaskinbaserte klimascenarier fra modeller som feiler.
De fleste varmerekorder i Norge, USA og andre steder stammer fra oppvarmingsperioden 1920– 1940. Norgesrekorden er fremdeles fra 1901. Atmosfaeretemperaturen har holdt seg på et stabilt nivå helt fra 1998 til i dag, om vi ser bort fra en markert temperaturtopp i 2016. Men fra temperaturtoppen i 2016 til i dag har temperaturen sunket 0,5 grader, og det er verdt å merke seg, siden temperaturen de siste 100 år har steget med bare én grad.
Breiteig har også synspunkter på hva hver enkelt kan gjøre for å redusere klimakrisen. Men dersom Norge kutter 100 prosent av sine utslipp, dvs slutter å eksistere, så vil dette redusere temperaturen i år 2100 med bare 0,0015 grader.
Den som ønsker å bidra til en bedre verden bør ikke tenke på CO2, men på klassisk miljøvern. Dessuten bør man hjelpe 1 milliard strømløse mennesker slik at de kan få en stabil strømforsyning når sola ikke skinner, og vinden ikke blåser. Stabile strømnett er den viktigste forutsetning for jobbskaping, velferd, vannsikkerhet og helse, mattrygghet og skolegang. Breiteig kan ikke spå om vaeret i høst, da det er vanskelig å spå så langt fram. Da bør vi også vaere uhyre skeptiske når noen spår hvordan klimaet vil bli fram mot 2050 eller 2100.