Verdens beste land?

Mange eldre er ensomme. Sitter alene. Får ikke besøk. Unge sliter. Sosialt, mentalt, psykisk. Har jeg noen verdi? Bryr folk seg om meg? Hvorfor kommer ingen og ringer på? Er jeg ikke viktig nok? Å føle seg alene, glemt, oversett kan føre en inn i de mørkeste kjellere. Derfor er det så viktig at vi tar vare på hverandre, ser hverandre, lytter, ikke bare digitalt via en skjerm, men ansikt til ansikt. Det krever prioritering, daglige valg. Det avgjørende uansett livssituasjon er at vi søker til livets kilde, kjaerlighetens opphav, nådens havn, frelsens brygge, forsoningens bolig, tilbedelsens hytte, frelsesjubelens oase: «Vaer et fjell hvor jeg finner vern, en festning til min frelse. Du er jo mitt berg og min borg, for Ditt navns skyld fører og leder Du meg» (Salme 31, 3f). Fjell, vern, festning, borg – det er et stabilt underlag, et holdbart fundament, en sikker grunnmur. Etter 9 måneder i min mors liv og noen få uker etter fødselen ble jeg døpt til Kristi død og oppstandelse, for at jeg skulle leve det nye livet i frelsens strålende lys. Det har jeg etter fattig evne prøvd. Og jeg har ikke angret en eneste dag. For hva skulle jeg gjort uten Jesus Kristus?