Anmeldt til spesialenheten
Etter en alvorlig straffesak sendte politibetjenten en epost til kollegene for å starte en intern diskusjon. Ledelsen anmeldte vedkommende til Spesialenheten for politisaker.
Da politibetjenten sendte epost til kollegene om håndtering av straffesaker, svarte Agder politidistrikt med å anmelde vedkommende til spesialenheten.
«Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist», skriver Spesialenheten i sitt vedtak som nylig ble offentliggjort.
Ifølge vedtaket ønsket politibetjenten å starte en intern diskusjon etter en alvorlig straffesak.
Et notat om hendelsen ble sendt på epost til alle ansatte i politidistriktet. Agder politidistrikt sendte saken til Spesialenheten for vurdering i juli 2017.
– Vi etterforsket saken og konkluderte med at den ansatte ikke brøt taushetsplikten eller begikk en tjenestefeil ved å sende eposten, sier fungerende sjef for Spesialenheten for politisaker, Liv Øyen til Faedrelandsvennen.
– UNØDVENDIG
Ernst Olav Lunde, leder for fagforeningen Politiets fellesforbund i Agder, sier til Faedrelandsvennen at han mener det var unødvendig å anmelde politibetjenten.
– Jeg mener at saken ikke skulle vaert anmeldt til Spesialenheten. Jeg mener at det i utgangspunktet er viktigere å diskutere hva noen forsøker å si enn å undersøke om de har brutt et eller annet regelverk, sier Lunde,
Ifølge vedtaket inneholdt notatet i eposten fra politibetjenten «betraktninger om dilemmaer, ansvarsforhold og holdninger ved behandling av psykisk syke personer».
Det framgår ikke hva slags straffesak notatet var knyttet til. Den ansatte har forklart at hensikten med eposten var «å starte en diskusjon om politiet kunne bli flinkere til å avverge mulige straffbare handlinger på bakgrunn av deres kunnskap om «gjerningspersonen»».
– ALLMENT KJENT
Spesialenheten har undersøkt om betjenten brøt straffelovens bestemmelser om taushetsplikt og tjenestefeil. Brudd på taushetsplikten kan straffes med inntil ett års fengsel. Tjenestefeil har en strafferamme på inntil to års fengsel.
Konklusjonen til Spesialenheten er at det ikke er bevismessige holdepunkter for at den ansatte opptrådte straffbart.
«Det ble lagt vekt på at notatet ikke inneholdt personopplysninger eller andre opplysninger som identifiserte gjerningspersonen, ofre eller andre impliserte», heter det i vedtaket.
Spesialenheten ser heller ikke at vedkommende har brutt bestemmelsen om at politiregistre kun skal brukes ved tjenstlig behov.
Ifølge Liv Øyen inneholdt notatet opplysninger som var allment kjent eller tilgjengelig for de som mottok eposten.
– VURDERT SOM RETT I 2017
Det er visepolitimester Arne Sundvoll som har håndtert saken i Agder-politet. Han er på ferie, og politimester Kirsten Lindeberg har svart Faedrelandsvennen i hans sted. Hun sier de tar avgjørelsen til orientering.
– I 2017 vurderte vi det som riktig å sende saken til Spesialenheten. Nå har vi fått avgjørelsen som et erfaringsgrunnlag i håndtering av fremtidige saker, sier Lindeberg.
– Vedkommende ønsket å star- te en diskusjon med eposten. Er det ikke rom for det i politidistriktet?
– Jeg ønsker ikke kommentere selve avgjørelsen ut over det jeg har gjort. Personregisterloven ligger der som en føring for alle våre ansatte. Samtidig ønsker vi selvfølgelig at det skal vaere høyt under taket.
Faedrelandsvennen hadde onsdag ettermiddag ikke kommet i kontakt med vedkommende som skrev eposten. TEKST: ERLEND OLSBU erlend.olsbu@fvn.no
TEKST: EIVIND KRISTENSEN eivind.kristensen@fvn.no