Bedre helsetilbud for LHBT-ERE i Agder!
Nylig ble levekårsundersøkelsen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i Agder lansert, med hovedfunn om psykisk helse, diskriminering og kompetanse.
Undersøkelsen viser vansker for Lhbt-befolkningen i Agder på alle tre områdene, og at vi i psykiatrien mangler kompetanse på å møte dem på en god nok måte: «Dette påvirker deres helsetilbud og bryter med grunnprinsippet om offentlige likeverdige tjenester uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering» (sitat fra Skeives Levekår i Agder Kvantitativ og kvalitativ levekårsstudie, 2018, s.7). R apporten fremhever at en alvorlig stressfaktor for LHBT-ERE er at vi lever i et såkalt heteronormativt samfunn, altså et samfunn hvor mange kan oppleve en homonegativitet. Dette kan gi psykiske helseproblemer for mange LHBT-ERE, fordi det kan gi tanker om å vaere mindre verdt på grunn av sin seksuelle legning eller kjønnsidentitet.
Undersøkelsen viser at «kun 20 % av transpersonene oppgir at psykologen eller psykiateren kjenner til deres kjønnsidentitet». Det fremkommer også at bifile personer oftest velger ikke å vaere åpne overfor sin psykolog om seksuell legning (tall presentert ved lanseringsmøtet 22.08.18 i Kristiansand). Alle kan tenke seg hvor vanskelig det er å be om hjelp til å løse psykiske problemer knyttet til samfunnets manglende aksept av Lhbt-personer, når en ikke tør å fortelle hjelperen om sin seksuelle identitet. E n tredjedel av Lhb-respondentene oppgir å ha hatt psykiske helseplager, og halvparten av transpersonene i undersøkelsen rapporterer det samme. Undersøkelsen viser at over halvparten i hver gruppering av LHBT har hatt selvmordstanker. Andelen av LHBT-ERE som svarer at de har forsøkt å ta sitt liv er høyere i Agder enn for Lhb-ere i landet sett under ett, det foreligger ikke tall på selvmordsforsøk blant transpersoner (T-en i LHBT) nasjonalt (nasjonale tall referert til fra Malterud & Andersen, 2013). I overkant av hver fjerde transperson i Agder rapporterer å ha gjort selvmordsforsøk.
En stor andel av respondentene oppgir at de oppfatter helsevesenets kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold som dårlig. Manglende kunnskap om kjønnsog seksualitetsmangfold er ikke bra, og kan lede til mindre åpenhet og tillit. Dette er kompetanse vi vil laere oss i helsevesenet. For med kompetanse og kunnskap kan vi åpne opp for forståelse og dialog med våre brukere og pasienter, og forbedre åpenheten i helsevesenet og psykiatrien for Lhbt-personer. T allene taler sterkt og klart, og utfordrer oss som fagpersoner til å spørre: «Hvordan kan vi som helsepersonell best mulig bidra til en økt åpenhet hos våre pasienter?» Under Arendalsuka deltok flere fra DPS Aust-agder i debatten «Hva gjør vi med alle selvmordene?» i regi av UIO og Sørlandet sykehus. Under paneldebatten her ba brukerrepresentant Borghild Mathisen helsepersonell om å tørre å stille de riktige spørsmålene. Hun sa at spørsmål om kjønnsidentitet og seksualitet er eksistensielle spørsmål vi må tørre å spørre pasientene våre om. Vi er i behov av økt kompetanse på Lhbt-området, slik at Lhbt-personer opplever å bli møtt med kunnskap og forståelse i vår klinikk. Undersøkelsen omtaler indirekte oss som klinikk og helseforetak, det er blant annet våre brukere og pasienter som har bidratt til belysningen av vår manglende kunnskap og forståelse i nettopp denne levekårsundersøkelsen. A lle mennesker har en seksualidentitet og en kjønnsidentitet. Forskjellen er at Lhbt-eres identitet faller utenom det heteronormative og kjønnsnormative. Her blir helsevesenets oppgave å motvirke at dette leder til en homonegativitet, noe vi kan motvirke gjennom økt kompetanse og ved å integrere et Lhbt-perspektiv i vårt virke. FRI- foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har utviklet undervisningsprogrammet Rosa Kompetanse. Dette er tilgjengelig som kompetanseheving for helsesektoren. Vi mener dette må tilbys spesialisthelsetjenestens ansatte, og tas i bruk i klinikken. Videre finnes både Stensveen Ressurssenter og Harry Benjamin Ressurssenter som retter seg spesifikt inn mot kjønnsidentitet og møte med transseksualisme i pasientbehandling.
Vi i DPS Aust-agder vil legge en plan for hvordan slike kompetansehevingstiltak skal iverksettes på sikt hos oss, og på den måten også øke kompetansen omkring LHBT for den enkelte ansatte i sektoren. Vi vil etterstrebe kompetanseheving slik at mennesker i Agder opplever seg forstått og møtt, uavhengig av deres kjønnsidentitet eller seksualitet, i møte med spesialisthelsetjenesten.
Anbefalingene fra forskningsutvalget er klare. Vi vil skape et bedre helsetilbud for LHBT-ERE i Agder! Spesielt for unge skeive og transepersoner. V idere vil vi ha et konkret fokus på å redusere antall selvmordsforsøk blant LHBT-ERE i Agder, og på å greie å identifisere de bakenforliggende årsakene til psykisk uhelse. Vi i helsevesenet vil vaere pådrivere for kompetanseheving om LHBT, spesielt i vår avdeling. I tillegg vil vi som helsepersonell ta et oppgjør med oss selv om våre holdninger, og finne ut hvordan vi best mulig kan vise forståelse og øke vår innsikt i møtet med Lhbt-befolkningen i Agder.
Vi vil etterstrebe kompetanseheving slik at mennesker i Agder opplever seg forstått og møtt, uavhengig av deres kjønnsidentitet eller seksualitet.