Den vanskelige klimapolitikken
Debatten omkring klimautslipp og menneskeskapte klimaendringer er en av de vanskeligste og mest splittende debattene i vår tid.
FNs klimapanel (IPCC) har ansvaret for å utarbeide rapporter og sammenfatte forskningen til de ledende klimaforskerne i verden. Grunnlaget for rapportene er forskning publisert i anerkjente forskningstidsskrifter. På klimafeltet, som på flere andre områder, er det mye forvirrende informasjon som sirkulerer i sosiale medier og ellers på internett. En Ipcc-rapport som ble offentliggjort for noen år siden inneholdt noen påstander som ikke var godt nok kvalitetssikret. Det var beklagelig, og dette har motstandere av klimapanelet visst å utnytte. I nternasjonalt er det mange ulike forskningsinstitusjoner som driver klimarelatert forskning, og noen av disse er knyttet opp mot oljeindustrien. Det er nå blitt kjent at på 1980-tallet forsket både Exxon og Shell på sammenhengen mellom forbruk av fossilt drivstoff og global oppvarming. Forskere hos Exxon anslo i 1982 at atmosfaeren i 2060 ville inneholde 560 partikler CO2 for hver million partikler. Dette tilsvarer det dobbelte av førindustrielt nivå – altså før oljealderen startet. (I dag inneholder atmosfaeren over 400 Co2-partikler per million partikler). Exxon beregnet videre at det økte Co2-innholdet ville øke jordas gjennomsnittstemperatur med 2 grader fra 1982 til 2060.
I 1988 viste en intern Shell-rapport liknende konklusjoner, men de kom fram til at innholdet av CO2 i atmosfaeren vil doble seg allerede i 2030. Forskerne hos både Exxon og Shell pekte på sammenhengen mellom oljeforbruk, global oppvarming og skader på miljøet. Shells rapport som var merket konfidensiell ble offent- liggjort av et hollandsk mediehus tidligere i år. Exxons undersøkelse, som heller ikke var ment for offentliggjøring, lekket ut i 2015. D etaljene rundt global oppvarming var lite kjent på 1980-tallet, men det er tydelig at oljeselskaper begynte å bli klar over at produktene deres førte til økt Co2-innhold i atmosfaeren. Det er alvorlig at de globale oljeselskapene bevisst har skjult skadevirkningene mens de har promotert egne produkter. Samtidig som de var klar over farene for global oppvarming, kjempet de for økte andeler i et voksende energimarked. I 2018 er det blitt satt mange varme- og nedbørsrekorder over hele kloden. Det er oppsiktsvekkende at Oman opplevde et døgn i sommer da minimumstemperaturen var hele 42,6 %. Samtidig skjer den raskeste temperaturøkningen i arktiske strøk. Det er dramatisk at gjennomsnittlig vintertemperatur på Svalbard har steget med nesten ti grader de siste 30 år, noe som gjør at permafrosten har begynt å smelte. Det har ført til at norske myndigheter nå må investere 200 millioner i nye hus på Svalbard som må stå på paeler av stål festet i fast fjell. Norske myndigheter har måttet budsjettere med 100 millioner kr for å sikre det internasjonale frølageret som ikke har fått en så sikker lagringsplass som en trodde da det ble bygd for bare ti år siden.
Fortsatt er 81 % av verdens energiforbruk basert på bruk av fossil energi, og det tar tid å gå over til utslippsfrie energiformer. Prisen på solenergi gikk ned med 86 % fra 2009 til 2017. Sammen med vindkraft har disse to energikildene blitt mer og mer konkurransedyktige, men spørsmålet er om overgangen fra fossil energi skjer raskt nok. S ituasjonen på samferdselssektoren i Norge illustrerer at det er vanskelig å redusere utslipp. Norge har en tydelig strategi på en overgang til elbiler, men ellers sliter politikerne med å finne effektive tiltak som rettferdiggjør uttrykket «det grønne skiftet». Demonstrasjonene mot bompenger viser at det ikke er lett å redusere utslipp i bystrøk. Snart starter arbeidet med en ny firefelts veg med fartsgrense på 110 km fra Kristiansand til Stavanger som jeg ut fra trafikkgrunnlaget vest i fylket vil kalle en overinvestering. Samtidig er planene om en sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen skjøvet ut i tid.
Dette betyr en sterk prioritering av veg framfor bane mellom Oslo og Stavanger, og det er grunn til å vaere bekymret for Sørlandsbanens framtid. Avinors prognoser med en passasjervekst på 4 % hvert år i flytrafikken framover viser at flyindustrien heller ikke klarer klimakutt. Elektriske fly kan på sikt bli et alternativ på korte ruter. Bruk av biodrivstoff er en mulighet, men diskusjonen rundt palmeolje viser at her er det problemer som det gjenstår å løse. I følge Paris-avtalen skal de totale norske utslippene ned med 40 % innen 2030, noe som tilsvarer en reduksjon på ca. 4 % hvert år framover. Effekten vil bli større dersom kuttene kommer tidlig i perioden. Statistikken viser at de norske utslippene gikk ned med 1,7 % i fjor, men dette tallet er omdiskutert siden det inkluderer drivstoff med innblanding av palmeolje fra Indonesia. Så klimaspørsmålet trenger mer oppmerksomhet framover!
Det er dramatisk at gjennomsnittlig vintertemperatur på Svalbard har steget med nesten ti grader de siste 30 år.