Naervaer av stål
Trumps Amerika – og folkene som bor der – kan av og til vaere vanskelige å forstå. Vi har tatt tempen på USA og møtt menneskene der. Første stoppested er i Martinsburg, West Virginia – midt i det som kalles rustbeltet.
d et er lørdag i Martinsburg, West Virgina, byen som er utropt til white trashhovedstd. Regnet høljer ned fra den stålgrå himmelen, og vi har vaert og såist sushi og kinamat på Asian Garden.
John Beeghly og Tina Higgenbotham Young sitter på Jasper’s Sports Bar i nabobygningen. John er republikaner og stemte på Trump, selv om han ikke kan fordra ham.
«Jeg gjorde regning med at han ville få et solid republikansk apparat rundt seg, så snart han havnet i Det hvite hus, men det har jo ikke skjedd. Nå angrer jeg at jeg stemte på ham», sier han.
Han koser seg med en Michelob Ultra, amerikansk lavkarbo-øl. For mannen som vil ta vare på figuren. I hjørnet blinker en slot-maskin som rett som det er får selskap av Tina. Hun er glad i et spill, nå og da.
Martinsburg har 17.000 innbyggere og er en skrantende industriby i USAS rustbelte. Her bor den hvite arbeiderklassen, men den arbeider ikke mer. I hvert fall ikke så mye som før. Over 7000 av de 17.000 innbyggerne er registrert som arbeidsledige. 30 prosent av byens borgere lever under fattigdomsgrensen.
Who ya gonna call?
Det er ikke mye som skjer i Martinsburg. Heller ikke er det vrient å finne en ledig parkeringsplass i sentrum av byen. Vi smetter inn i ei ledig luke like bak bilen til Ghostbusters.
Vent litt.
Ghostbusters?
Ja, Ghostbusters.
Her er de: Landon på ti år og faren Bobby. I full mundur.
Landon har akkurat vunnet prisen for beste kostyme på byens comic con, et treff for folk med en hang til brettspill, dataspill og kostymer i regi av det lokale biblioteket.
Vi står ute på gata og slår av en prat med pappa Bobby, mens den stolte sønnen henter premien.
«Det er veldig mye narkotika her. Og det er veldig mye ledighet og fattigdom. For å vaere helt aerlig, tror jeg at mange bare velger å leve slik, fordi det går an.»
I likhet med flertallet i byen, sverger også Bobby Petersen til den sittende presidenten. Trump lovet jo å få sving på sakene igjen, for arbeiderne. Men Petersen svinger sakene sine selv. Når han ikke er ute og jager spøkelser, driver han sin egen maskinentreprenørforretning og bor på en gård utenfor byen.
«To ordentlige og solide karer fra klassen min ble narkomane. De hadde alle forutsetninger for å få bra liv. Nå lever de i håpløshet», forteller spøkelsesjegeren.
Han trives i landlige omgivelser, selv om det visstnok spøker i det gamle gårdshuset. «Hva sa?»
«Det spøker i det gamle gårdshuset.» «Er ikke dere ghostbusters, da?» «Jo, men vi er skikkelig dårlige.» Rustbeltet i USA strekker seg fra staten New York gjennom Pennsylvania, West Virginia, Ohio og Indiana. Her gikk de mann av huse og stemte på Trump.
Rust
Landskapet er preget av bølgende, grønne åser. Her og der brytes den pastorale idyllen av små industrisamfunn. Bygningene flokker seg rundt mer eller mindre nedlagte fabrikker som står som monumenter over en epoke og en økonomi som er forbi.
Dette var kjerneområdet for den amerikanske industrien. Strategisk plassert mellom jernutvinningsområdene i Midtvesten og de rike kullfeltene i Appalachene.
Et høyt rentenivå på 1980-tallet styrket dollaren, slik at det ble gunstig å importe-
re varer fra utlandet, samtidig som det ble dyrt for utlendinger å kjøpe amerikansk gods. Snart stupte tungindustrien. Millioner av jobber forsvant. Folk begynte å få det dårligere.
HEROIN
Det er langt på vei denne elendigheten som har brakt Donald Trump til Det hvite hus. Hans lovnader om å gjenreise den amerikanske industrien har vaert søt musikk i den fremmedgjorte og utmanøvrerte arbeiderklassens ører.
Forskere har funnet en direkte sammenheng mellom valgkretser som gikk i favør av Trump, og utskrivingen av resepter på tung, smertestillende medisin.
I Rustbeltet har det de siste årene oppstått et epidemisk heroinmisbruk som har direkte sammenheng med overforbruket av smertestillende. For hva skal man gjøre når kodein og morfin ikke lenger blir skrevet ut av legen, eller når det blir for dyrt? Jo, viser det seg, da tyr man til lettilgjengelig og billig heroin, som er å få tak i over alt, helt uten resept. I West Virginia koster en brukerdose ti dollar, altså litt over åtti kroner. Ett av resultatene er at USA har 140 prosent flere overdosedødsfall nå, enn ved tusenårsskiftet.
Dylan Shea jobber for en anleggsgartner i Pittsburgh. Han kommer fra et lite sted i Pennsylvania. Han påstår at halvparten av sambygdingene hans er hektet på smertestillende og heroin. Selv har han et dypt og mørkt blikk. Dylan bråker ikke. Han er stille.
«Det er lite å ta seg til. Mange ramler ut av skolen. Arbeid er det ikke å få. Flere av vennene mine er døde eller på kjøret», sukker han.
Selv har han flyttet til Pittsburgh, stålbyen, for å komme seg vekk.
«En av grunnene til at det er blitt slik på bygda i Pennsylvania og West Virginia, er naerheten til storbyer som Philadelphia og Baltimore, der det er overskudd på narkotika. Det er enkelt for narkolangerne fra storbyene å dra ut på landet og selge stoffet billig», sier Dylan.
«Hva heter favorittartisten til foreldrene dine?»
«Heh. Han heter Bob Dylan.»
STÅLTRO På TRUMP
Pittsburgh ligger i et elvekryss, der tre elver møtes. Sørøstover ut av byen, langs Monongahela-elva - eller the Mon som den av forståelige årsaker heter på folkemunne - ligger stålverkene tett. Vi kjører