Medmennesker eller fremmede som lider?
Hvert år dør 17 millioner mennesker fordi de ikke har tilgang til kirurgisk behandling.
●●Dette forårsakerflere dødsfall enn malaria, HIV/AIDS og tuberkulose til sammen. Sett i regional sammenheng, ville hele Skandinavia vaert utryddet på under 15 måneder hvis alle tilfeller hadde vaert i vårt nabolag. Det skjer ikke i vårt nabolag, men det rammer like fullt våre medmennesker.
I løpet av de siste 25 årene har det skjedd mye positivt innen global helse. Langt fra alle mennesker i verden får ta del i den positive utviklingen. I verdens fattigste regioner øker antall mennesker som dør av tilstander som kunne vaert kurert kirurgisk. I samme tidsrommet har tilgangen på trygg og oppnåelig kirurgisk hjelp stagnert eller gått tilbake i land med «lav eller middels inntekt».
28-32 % av alle sykdommer trenger kirurgisk behandling. Det er derfor misvisende å tro at behovet for grunnleggende helsetjenester er dekket uten tilgang til kirurgi og anestesi. Det vil vaere fremmed for meg som nordmann å bo et sted der jeg eller familien min ikke kunne få kirurgisk behandling om nødvendig. Dessverre kan ikke alle medmennesker velge som meg. Det er de som allerede har minst som står lengst bak i den globale helsekøen. Bare 6 % av alle operasjoner som utføres hvert år blir gjort der den fattigste tredjedelen av verdens befolkning bor. Det betyr at sykdommer som kunne vaert relativt enkle og billige å behandle, utvikler seg til alvorlige lidelser og død. Behovene er aller størst i Afrika sør for Sahara og i SørAsia.
Lancet-kommisjonen konkluderer i sin rapport «Global kirurgi 2030» at det i et globalt perspektiv er økonomisk lønnsomt at alle mennesker får tilgang til trygg og økonomisk oppnåelig kirurgi: «Å investere i utvikling av kirurgiske tjenester er økonomisk overkommelig, redder liv og skaper grunnlag for økonomisk vekst».
L an c et-kommisjonen advarer mot manglende investering i global oppgradering av det kirurgiske tilbudet. Dersom investeringen uteblir, vil land med lav og middels inntekt tape økonomisk utvikling tilsvarende over 100 billioner kroner (100 000 milliarder norske kroner). Den nødvendige investeringen frem til 2030 er anslått til å vaere på under 3 % av den tapte økonomiske utviklingen.
I 2014 uttalte Jim Kim, president i Verdensbanken, at «kirurgi er en udelelig og umistelig side av helsetjenester, som kan hjelpe millioner av mennesker til et sunnere og mer produktivt liv».
Mercy Ships har i 40 år arbeidet for å gi gratis kirurgi til mennesker uten tilgang på grunnleggende helsetjenester. I tillegg bidrar vi til å redusere flaskehalser i lokalt helsevesen med utdanning, renovering av bygningsmasse og utstyrsdonasjon. Mercy Ships’ arbeid i Afrika blir utført av frivillige ildsjeler som strekker seg ut over egne behov, for å møte behov til fremmede medmennesker i et land langt borte. Ildsjelene aner lite om at det er globalt økonomisk lønnsomt å hjelpe, men drives av en indre barmhjertighet. Kanskje det er like greit at det er nestekjaerlighet som driver.
Det gode i historien som skrives i vår tid, er at det fortsatt er mulig å gjøre noe med problemet innen 2030. Men det haster og det krever at vi arbeider sammen. Våre medmennesker er verdt det.