Fram med trekkspillet!

Da jeg var 12 år gikk jeg og laerte å spille piano og trekkspill. Noter var litt vrient, men å spille var fint. Så fint at da jeg ble spurt om å spille på juletrefest på søndagsskolen på Randøya, svarte jeg ja, nølende og litt nervøs. Siden har jeg spilt ved diverse anledninger i familien. Jeg elsker trekkspillet mitt, musikken kan varieres fra det laveste, nesten lydløse til det astronomisk høyeste. Det er så flott å bruke instrumenter og stemmen til å lovsynge Kristus: «Rop av fryd for Herren, dere rettferdige! Det sømmer seg for de oppriktige å synge Herrens pris. Lovsyng Ham til lyren og spill på tistrenget harpe! Syng for Ham en ny sang, spill vakkert og rop av glede!» (Salme 33,1, ff). Jo eldre jeg blir, jo gladere blir jeg i å ta fram trekkspillet. Instrumentene er med i den store lovsangen, musikaliteten er en del av den mektige tilbedelsen, den himmelske lovsang løfter seg til den store finalen, englers, erkeenglers, kjerubers og serafers lovprisning og de helliges jubel høres i det fjerne. En sen kveld jeg tok fram trekkspillet og spilte «Naermere Deg min Gud», kom tårene. Det var som om jeg var hjemme. Helt hjemme. I havn. For godt.