Byplanlegging i hytt og vaer
Tunge utbyggingsplaner for Ødegård på Dvergsnes er et eksempel på byplanlegging i strid med strandsoneloven, miljølovgivning, nasjonal arealstrategi og nullvekstavtaler for bompasseringer.
Forslaget fjerner innbyggernes tilgang til grøntarealer og sjø, ignorerer barnas rett til erstatningsarealer, bryter med det sørlandske estetiske uttrykket sett fra sjøen og fyller på med båtplasser i en sårbar terskelfjord.
Saken inneholder irreversible vedtak og motstridende interesser, lobbyisme, inhabilitetsinnsigelse, brudd på forvaltningsloven, uforutsigbare politiske signaler, rettstvister, prestisje og penger i milliardklassen. Den overkjører tidligere enstemmige politiske nei-vedtak og ignorerer Fylkesmannens innsigelser. Det er en strategisk kamp om saksinformasjon, påvirkning av politikere og bygningsetatens objektivitet. Thrilleren befinner seg i første høringsrunde, med elleville tegninger og dokumenter på opengov i beste sendetid. De ni politikerne i by- og miljøutvalget, og deres beskjed til sine partier i bystyret, avgjør med en håndsopprekning Ødegårds fremtid, entreprenørens driftsresultat og småfolkets eiendomsformue.
Slaget står om en sentral kystkulturperle, som tidligere var klassifisert som bevaringsverdig kulturlandskap med spesielle naturvern og friluftsinteresser. Dagens grøntområde med fauna, dyreliv og spor av historie, er til glede for en bydel i sterk vekst med en sterkt privatisert strandsone. Utbygger klarte med smart lobbyvirksomhet å endre dette til utbyggingsområde i Kommuneplanen 2011, nå skal det sprenges flatt og bli en forlengelse av de nye funkisfeltene på Dvergsnes. De planlagte 175 boenheter innebaerer 600 innbyggere, 300 biler og 1200 bilturer inn og ut av området pr dag, med 6 km til metroaksen og 11 km til sentrum, på smale veier som allerede er overbelastet og har et begrenset kollektivtilbud. egulering av et slikt område får konsekvenser for veinett, veirett, vann og avløp, miljø, grøntområder, dyreliv, lekeområder, brygger, båtplasser, badestrender, vannkvalitet, solforhold, utsikt, lydbilde,
Rsamt eiendomsverdi, servitutter og tinglyste rettigheter.
Randesund bydelsråd og Gamle Ødegård Velforening fremmer beboernes felles ønske om å redusere graden av utbygging, saerlig høy blokkbebyggelse og bebyggelse tett opp til eksisterende 25-30 eldre hus og hytter som er spredt bebygd langs sjøen. Vi vokter likebehandlingsprinsippet i forhold til utnyttelsesgrad. Og påser at regulant, kommune, politikere og fylkesmann faktisk ivaretar pålagte hensyn, og gjennomfører prosessen i henhold til Forvaltningsloven og Planog bygningsloven. Ved å vaere part i saken har vi rett på informasjon, som istandsetter beboerne til å bidra i felles prosess, og fremsette egne interesser for sine eiendommer. Den innhentes i møter med utbygger, kommuneadministrasjon, politikere, fylkesmann, jurister, miljøorganisasjoner, organisasjoner for boligeiere, velforeninger, bydelsråd, og andre ressurspersoner.
Ødegårdssaken avgjøres på et overordnet nivå med helt andre begrunnelser enn de åpenbare hver enkelt av oss ser ut av hyttevinduet. Nasjonal arealfilosofi har siden 70-tallet vaert «Kompaktbyen», hvor prinsippet om samordnet areal- og transportsystem og sikring av grønnstruktur er overordnet i nasjonalt lovverk, regionplan, kommuneplan og reguleringsplan. Kristiansand har siden 90-tallet hatt mål om fortetting vha «eplehagepolitikk» og nye boligfelter sentralt, med svaert høy utnyttelsesgrad, og spare noen jomfruelige grønne oaser. ommuneplanen 2022 har som hovedmålsetning: «Det skal legges til rette for boligbygging og fortetting etter følgende prioritet: Kvadraturen og tilgrensende områder. 2. Bydelssentre. 3. Områdesentre og umiddelbar naerhet. 4. Langs områder med høyfrekvent busstilbud». Det sier også Byutredning Kristiansandsregionen, Regionsplan Søgne-grimstad, Nasjonal transportplan 2014-2023, Oppsummeringsrapport byutredningene, og lukrative, statlige belønningsavtaler for nullvekst i bilbruk.
Kristiansand kommune bør forholde seg til vedtatte, miljøvennlige arealplaner og belønningsavtaler, og bygge høyt og tett langs metrolinjen Vågsbygdsørlandsparken, og sentralt i den nye storkommunen mot Søgne og Songdalen hvor det allerede er toglinje og også planlegges store veiutbygginger med tilfredsstillende kollektivtilbud.
Det er et stort press på Kristiansand kommune på å utføre den arealpolitikken de faktisk har forpliktet seg til. I praksis har de nemlig praktisert byspredning og
Kspredt bosetning, som bygger ned jomfruelig naturgrunn, og er på 3. plass i vekst i tettstedsareal. De er også på 3. plass i nedbygging av strandsonen. Og bilen brukes i større grad enn andre norske byer vi liker å sammenligne oss med. tbygging av boligfelterperifert som er avhengige av bil, vil øke antall bompasseringer. For å hindre det må politikerne skru opp takstene i alle bomstasjonene for å tvinge andre over på kollektiv – dermed betaler hele byens befolkning for denne type boligpolitikk. De nyeste bomplanene vil resultere i at innbyggere i Randesund ikke kan nå et handelssenter uten å passere en bom. Det er en boligpolitisk fallitterklaering.
U