Siste akt for Merkel?
Det som skjedde tirsdag 25. september, var uhørt: Volker Kauder, parlamentarisk leder for det kristelig-demokratiske (CDU) og det bayerske kristeligsosiale partiet (CSU), ble overraskende vraket av sin egen partigruppe i Forbundsdagen.
Kauder hadde sittet som parlamentarisk leder for de to konservative partiene siden 2005, altså gjennom hele Angela Merkels tid som forbundskansler. Gjennom alle disse årene hadde han lojalt fulgt Merkel gjennom tykt og tynt. For Merkel rokker tapet av den kanskje viktigste støttespilleren kraftig ved hennes autoritet. Muligens er vi nå vitne til begynnelsen på slutten av Angela Merkels tid som partileder og regjeringssjef.
At Kauder tapte for den for den nokså ukjente Ralph Brinkhaus, gjør ikke saken bedre for Merkel, snarere tvert imot: Når en såpass lite profilert politiker som Brinkhaus kan utfordre – og vinne over – en av Merkels naermeste menn, er det et alvorlig tegn på misnøye i partiet. Selv sier Brinkhaus at det først og fremst er stil og omgangsform i partifraksjonen han vil endre; Kauder har hatt ord på seg for å svinge partipisken vel hardt og ty til ufine midler for å få representantene til å slutte opp om Merkels linje.
Saken med den tapte avstemningen for den trofaste støttespilleren Kauder er bare den siste i rekken av problemer for Merkel. Den forrige dramatiske hendelsen ligger bare noen uker tilbake: I Chemnitz, i den østlige delstaten Sachsen, var det kommet til voldsomme høyreekstreme demonstrasjoner i slutten av august, etter at to asylsøkere ble mistenkt for å ha drept en tysk statsborger. Noen av demonstrantene gikk til angrep på personer med innvandrerbakgrunn, noe som også ble filmet. edende politikere, blant dem Angela Merkel selv, fordømte disse hendelsene på det sterkeste. Imidlertid gikk sjefen for sikkerhetstjenesten BFV, Hans-georg Maaßen, ut og hevdet at videoen kunne vaere et ledd i «målrettet feilinformasjon» om hva som hadde skjedd
Li Chemnitz. Maaßen hadde tidligere kritisert Merkels liberale flyktningpolitikk og hatt møter med ledende medlemmer for det høyreradikale partiet Alternativ for Tyskland (AFD). Til slutt måtte Maaßen gå av, men ble sparket oppover av den kontroversielle innenriksminister Horst Seehofer fra CSU, som innsatte Maaßen som statssekretaerer i sitt departement.
Dette høstet massive protester, noe som endte med at Seehofer og Merkel måtte krype til korset og la Maaßen nøye seg med en rådgiverstilling i samme departement. Merkel så seg nødt til å gå ut med en offentlig beklagelse av hvordan denne kinkige saken var blitt håndtert.
For Angela Merkel, som nå leder sin tredje regjering i koalisjon med det sosialdemokratiske partiet (SPD), gjør slike hendelser det vanskelig å finne det rette tidspunkt der hun kan trekke seg tilbake med aeren i behold. Hittil har da heller ingen kansler, fra Konrad Adenauer via bl.a. Willy Brandt, Helmut Schmidt, Helmut Kohl og Gerhard Schröder, gått av frivillig. dagens turbulens er det lett å glemme at Merkel har hatt en heldig hånd med mangt og mye, for eksempel finanskrisen i 2008. Høydepunktet var nok likevel
Ivalget i 2013, da CDU/CSU fikk hele 41,5 prosent av stemmene.
Vendepunktet kom sommeren 2015, da Merkel åpnet grensen for en million flyktninger. Dette endret mye i det politiske landskapet, saerlig ved at det høyrepopulistiske partiet AFD økte sin oppslutning så dramatisk.
Hva gjør Angela Merkel nå? Først og fremst avventer hun resultatet av delstatsvalgene i Bayern og Hessen denne måneden. I Bayern ser CDUS søsterparti og regjeringspartner CSU ut til å gjøre et historisk dårlig valg. Dette kan føre til at lederen, den nevnte Horst Seehofer, trekker seg. Dette er ikke Merkel imot, siden Seehofer, som en av de fremste kritikerne av Merkels liberale linje, er et notorisk irritasjonsmoment. Et brukbart valg for CDU i Hessen kan gi Merkel et pusterom, mens et heller dårlig valg vil gi ny naering til krav om at Merkel snarlig trekker seg som partileder.
Hvem skmerkel vil for all delal så etterfølge Merkel? Tidligere i år så det ut til å bli Annegret Kramp- Karrenbauer, lederen for delstatsregjeringen i Saarland som ble hentet inn av Merkel som ny generalsekretaer for CDU. Hun har imidlertid ikke klart å profilere seg så godt som Merkel forventet. Blant dem som kan gjøre henne rangen stridig, er helseminister Jens Spahn fra partiets høyrefløy, som lenge har utfordret Merkel. En annen kandidat, mer på Merkels liberale linje, er Armin Laschet, som etter valget i fjor har ledet delstatsregjeringen i landets mest folkerike delstat, Nordrhein-westfalen. erkel vil for all del forhindre at ledelsen av CDU overtas av en representant for partiets høyrefløy. Derfor ønsker hun å sitte fram til at en av hennes likesinnede overtar. Det taler for Annegret Kramp-karrenbauer og, i dag kanskje mest sannsynlig, Armin Laschet.
Klarer Merkel å styre arvefølgen i sin retning, kan det skje raskt. I begynnelsen av desember holder CDU landsmøte i Hamburg. Kanskje det er anledningen der Merkel får sin etterfølger?
M