Ytringsfrihetens skikk og bruk

Mandag 25.september avholdt Human-etisk Forbund et møte i lokalene til Arkivet freds- og menneskerettighetssenter med tema «Ekstremisme og stereotype holdninger».

●●En av bidragsyterne var Omar Sadiq, ansatt ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. Arne Tumyrs innlegg om arrangementet i Fvn 1. oktober kan ikke stå uimotsagt.

Ytringsfriheten er ikke absolutt. Frihet til å sette ord på egne tanker, meninger og holdninger begrenses av hensynet til andre menneskers rett til for eksempel ikke å bli krenket på grunn av livssyn eller etnisk tilhørighet. Men uavhengig av hvor de juridiske grensene går, er anstendighet en forutsetning for meningsfull dialog.

En av Norges fremste menneskerettighetsjurister, Anine Kierulf, hevder at «vår viktigste kilde til ytringsbegrensninger er kanskje folkeskikken – det ville antagelig bli ganske guffent i samfunnet om alle alltid sa det de tenkte, eller som først falt dem inn». Tumyr sitt innlegg på Arkivet 25. september og i avisen 1. oktober faller utenfor denne folkeskikken. I kjent stil bruker Tumyr spekulasjoner og fantasier – altså konspirasjonstenkning – som satsplanke for sine ytringer. Han hevder at et pålitelig rykte tilsier at Islamsk Råd Norge vurderer å flytte sitt hovedkontor til Kristiansand.

Tumyrs karakteristikker og gjengivelser av det som ble formidlet i møtet på Arkivet trenger et korrektiv. «Plattform», hvor Omar Sadiq er interkommunal rådgiver, er et samarbeid mellom Agder politi, KS Agder og Arkivet med formål å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Det var kunnskap fra dette arbeidet som ble formidlet på Arkivet. Prosjektet har ved flere an-