Uia-filosof går inn for borgerlønn
– Jeg advarer mot å tro at dette skal gå seg til, som ved tidligere industrielle revolusjoner. Samfunnet vi er på vei inn i, krever en helt annen kompetanse for å styre kunstig intelligenssystemer, enn hva som trengtes for å håndtere analoge maskiner, sier Einar Duenger Bøhn.
Han er professor ved Universitetet i Agder, naermere bestemt ved Institutt for religion, filosofi og historie. Selv er han filosof, men er hentet inn som første foredragsholder når Handelshøyskolen ved UIA arrangerer seminar om «Coping with the future», fritt oversatt til «hvordan håndtere fremtiden».
Bakgrunnen er fremveksten av kunstig intelligens, robotisering og automatisering.
Som Uia-rektor Frank Reichert spøker med i sin korte velkomst:
– Hva skal jeg gjøre når en robot overtar rektorkontoret mitt?
ARBEIDSMARKEDET
Professor Bøhns budskap føyer seg inn i rekken av noe som høres stadig oftere:
– Jobber med betydelig omfang av repetisjon vil bli overtatt av maskiner. Det gjelder ikke bare enkle oppgaver som krever lite utdanning, men også jobber på høyt kompetansenivå. Et eksempel: analyse av røntgenbilder for å finne ut om pasienten har kreft. Et kunstig intelligens-system som trenes opp med mange tusen eksempler, vil etterhvert utføre oppgaven raskere og sikrere enn leger. Det gode er at legen da kan bruke mer av sin tid på pasienten, bemerker Bøhn.
Det betyr ikke at han gleder seg over alle virkninger av den neste, industrielle revolusjonen.
– At folk som har enkle jobber i dag, vil miste dem, kommer til å skape enorme problemer i arbeidsmarkedet.
BORGERLØNN
Einar Duenger Bøhns anbefaling for å dempe problemet er borgerlønn.
– Som egentlig er en gammel tanke for å balansere ubalanser i samfunnet. Jeg mener borgerlønn - et fast, betingelsesløst beløp til absolutt alle – vil avhjelpe en annen, problematisk samfunnsendring som følger med fremveksten av kunstig intelligens og robotisering: at eierskapet til de dominerende systemene konsentreres på stadig faerre hender. Google og Amazon har tilgang på de enorme datamengdene som er en forutsetning for å lykkes med kunstig intelligens. En liten oppstartbedrift har det ikke, og kan i beste fall håpe på å bli kjøpt opp av en av gigantene, fremholder Bøhn.
At enkelte grupper blir stadig mer avhengig av andre grupper, inngår i samme analyse.
– Er det frivillig å vaere på sosiale
FAKTA
medier? I prinsippet ja. Men ikke hvis du vil fungere i samfunnet!
UTDANNING FORTSATT VIKTIG
Filosofen filosoferer også litt rundt nødvendigheten av å utdanne seg når maskiner leverer det meste samfunnet trenger.
– Men husk: For å kunne håndtere kunstig intelligens, trengs kompetanse på høyt nivå. Hva slags utdanning man tar, betyr mindre enn den evnen til å omstille seg og å sette seg inn i nye problemstillinger som utdanning bringer med seg. Pluss at menneskelig kreativitet aldri vil kunne erstattes av maskiner.
Universitetet i Agder NTNU Gjøvik
European Network of Workplace Innovation (EUWIN, et Eu-tiltak)
International Journal of Action Research (IJAR).