Tro og menneskerettigheter
For de fleste av oss er livets store spørsmål nettopp spørsmål – som ingen av oss har et fasitsvar på. Religionene og vitenskapen skraper bare på overflaten av livets store mysterier. Det å lete etter svar som kan bidra til en visshet og trygghet er noe vi alle mer eller mindre søker etter, om vi er troende eller ei. Alle mennesker har dermed et iboende behov etter svar og kontroll. Dette lar seg ikke så lett gjøre innenfor «troens domene».
Likevel leter og søker vi etter et eller flere fundament(-er) som har potensial til å gi oss en iboende eksistensiell fred. Og det skal vi fortsette med-lete, søke og forske. Noen har kanskje funnet den hele og fulle sannheten på alle livets spørsmål, og er fornøyd med å ha de samme svarene på sine spørsmål som de fikk kanskje av en prest, en pastor, en laerer på 1940-50-60-tallet. Mange av dem har blitt 50-80 år i dag, og det å tilegne seg både ny eller «gammel» kunnskap er noen dessverre kanskje ikke interessert i? Vi har hørt ordtaket: «Man laerer så lenge man lever» – jeg vil heller si: «Man laerer så lenge man er ydmyk». Dette gjelder oss alle.
Mennesket er for øvrig i en saerstilling på denne jorden med sine evner til analytisk tenkning, forskning, bevissthet etc. Menneskets evne til å tenke, handle og skape er et fascinerende skue. Mennesket med sitt potensial har evne til å bygge opp og bryte ned både seg selv, og sine omgivelser – hele jorden er på mange måter i menneskets makt. Og hvilket verdigrunnlag et menneske har, speiler ofte dets tro og handlinger.
Jeg vil derfor hevde at grunnleggende menneskerettighetene bør vaere et nødvendig grunnlag i oss alle, i hvert enkelt menneske, i lokalsamfunn, i alle land og regimer – uansett livssyn og tro. FNS menneskerettigheter og Amnesty International bør derfor overstyre en del usunne dogmer og trosutøvelser. Dette er dessverre ikke en realitet alle steder i vår verden. Noen land har fortsatt grusomme Sharia-lover som krenker og i verste fall dreper mange uskyldige menneskeliv. Her hjemme i Norge skal vi ikke gå lenger tilbake enn på 1600-tallet. Da var det liknende tilstander her - da ble mange uskyldige mennesker brutalt henrettet av sine bødler i «Jesu navn» med Bibelen i sine hender, og ikke i «Allahs navn» med Koranen i sine hender.
Religiøse skrifter som Bibelen og Koranen, og for den saks skyld profane-vitenskapelige bøker og artikler, er alle sammen i stor grad menneskeverk. Alt er skrevet av mennesker, ikke av Jesus, ikke av Gud, ikke av engler etc. Denne andakten er også skrevet av et menneske. Det er for øvrig bare de siste 6000–7000 årene av alle de 200.000 år det moderne mennesket har eksistert at vi har hatt ulike skriftspråk. Og da er det vår oppgave i dag som mennesker å tolke f.eks. de gamle skriftene, og fortolke dem i lys av livet og virkeligheten vi lever i dag. Om 2000 år vil det sannsynligvis vaere andre mennesker som tolker alt det vi holdt på med i år 2018. Menneskets evne til utvikling innenfor alle disipliner er en realitet. La oss følge med på utviklingen, og vaere med å utforme den til det beste for alle.