hver fredag A-magasinet
Aldri følte meg mer inkludert enn da jeg var i militaeret.
Det var i militaeret Imam Meskini (21) skjønte hvor viktig det var for henne å vaere norsk.
Samtidig vil kvinnelige velgere bli avgjørende for de neste valgene, i november og ved neste presidentvalg i 2020.
Siden 1973 har det vaert lovlig for alle kvinner i USA å få foretatt en abort i alle 50 delstater. Men med forskjellige begrensende lover på delstatsnivå.
Forrige helg ble imidlertid Brett Kavanaugh innsatt som ny høyesterettsdommer. Donald Trump har dermed fått utnevnt to konservative dommere til USAS høyesterett, og retten til abort kan dermed stå i fare.
Det vurderer Anders Agner Pedersen, som er sjefredaktør på Kongressen.com – et dansk nettsted som spesialiserer seg i å følge amerikansk politikk.
– Vi kan trygt si at denne retten vil bli utfordret. Tidligere var det en fordeling med flest liberale dommere i høyesterett, men etter at Trump ble president har han fått innsatt to konservative dommere, seinest Brett Kavanaugh, sier Anders Agner Pedersen.
fem mot fire
I kjølvannet av den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalias død i 2016 offentliggjorde president Trump en liste over dommere som ifølge ham var kandidater til det tomme setet. Listen ble utarbeidet av den konservative organisasjonen The Federalist Society.
– Ett av kriteriene var at personen skulle vaere villig til å ta et kritisk blikk på Roe v. Wade-avgjørelsen, som er høyesterettsdommen fra 1973 som sikret amerikanske kvinners rett til abort. Det var tilfellet med Neil Gorsuch, som ble utnevnt i 2016, og nå med Brett Kavanaugh, sier Anders Agner Pedersen.
Slik den amerikanske høyesteretten ser ut nå er det på papiret fem konservative og fire liberale dommere. Anders Agner Pedersen påpeker imidlertid at det i praksis kan gi forskjellige utslag:
– En av de fem konservative dommerne er John Roberts jr., som samtidig er president for høyesterett. Det er blant annet ham som skal ta presidenten i ed, og som har det formelle ansvaret for å sikre høyesterettens renommé og legitimitet. Vil han gå med eller mot den konservative gruppen i dette spørsmålet? Vil han gå med på en så gjennomgripende tilbakerulling av en sentral rettighet for kvinner?
Politisk bitterhet
I 2012 og 2015 ble Obamas helsereform, populaert kalt Obamacare, brakt for amerikansk høyesterett. Her sjokkerte John Roberts jr. ved å stemme imot sin konservative gruppe. Med hans stemme konkluderte retten at Obamacare ikke var i strid med den amerikanske grunnloven.
Den gang uttrykte Roberts bekymring for rettens politiske polarisering i en tale i delstaten Nebraska, hvor han ifølge CNN påpekte Kongressens dysfunksjonelle fokus på «parti-bitterhet» som «hindrer den (Kongressen, red.anm.) i å gjøre sitt arbeid».
– Jeg ønsker ikke at det skal spre seg og ha innflytelse på oss (dommerne i høyesterett, red.anm.), sa John Roberts jr.
– Hans stemme for Obamacare er grunnen til at man er i tvil om hva han nå vil gjøre. Og øynene hviler også på ham når det gjelder ansvaret for å gjenskape noe av den tilliten som har gått tapt i denne prosessen som har vaert med på å få stemt Brett Kavanaugh inn på benken. Mange opplever Kavanaugh som uverdig og illegitim, og mange synes at hans sete i høyesterett er undergravende for domstolen. Der venter det et gjenopprettingsarbeid for John Roberts jr., sier Anders Agner Pedersen.
splittelsen
Utover konsekvensene for høyesteretts dommersammensetning har hele prosessen med Brett Kavanaugh-avstemningene
utvist en polarisering i det amerikanske samfunnet som man knapt trodde kunne bli mer tydelig.
– Man har, om mulig, gjort grøftene enda dypere. Og det vil smitte over på det kommende mellomvalget nå i november, sier Anders Agner Pedersen.
Da psykologiprofessor Christine Blasey Ford sto frem og påsto at Brett Kavanaugh hadde forsøkt å kle av henne, holde henne fast og holdt hendene over munnen hennes under en fest på 1980-tallet førte det til at en rekke andre kjente og ukjente kvinner sto frem med liknende fortellinger om seksuelle overgrep med andre overgrepsmenn. To andre kvinner rettet også liknende anklager mot Brett Kavanaugh.
Kavanaugh avviste anklagene, og ble altså valgt inn på tross av de ikke-beviselige anklagene fra Blasey Ford. Men kvinnene som sto frem med sine personlige fortellinger om avmakt og seksuelle overgrep står tilbake, misfornøyd med et rettssystem som de mener ikke tar dem på alvor.
VIL HA OFFENTLIG RAPPORT
Det har den demokratiske lederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, sendt ut en erklaering om. Hun skriver blant annet:
«Modige kvinner har risikert sin sikkerhet og eget velbefinnende ved å fortelle sannheten om denne nominasjonen. Titusener av kvinner har fulgt dem og delt sine egne forferdelige historier om seksuelle overgrep, med stor personlig risiko. Men Senatets republikanere har valgt å sende en klar beskjed til disse kvinnene: Slutt å prate om det, og hvis du gjør det kan du ikke regne med å bli hørt, trodd eller respektert».
Samtidig sier Nancy Pelosi at hun krever å få innsyn i den begrensede Fbi-rapporten om Christine Blasey Fords anklager mot Kavanaugh, og at denne gjøres offentlig tilgjengelig. Inntil videre har den kun vaert tilgjengelig for senatorene som skulle stemme om Kavanaughs nominasjon, og da kun i én time for republikanske senatorer og én time for demokratiske senatorer.
MANNENS HELVETE
Brett Kavanaugh har kalt høringsforløpet om Christine Blasey Fords beskyldninger et «personlig helvete» for ham, som han mener er orkestrert og finansiert av liberale krefter, blant annet som en hevn for Hillary Clinton, som altså tapte mot Trump i presidentvalget i 2016.
Og president Trump, som selv har blitt beskyldt for seksuelle overgrep av 22 kvinner, har uttalt at det er tungt for en mann å bli uskyldig anklaget i en tid hvor man ikke lenger er uskyldig inntil det motsatte er bevist.
– Det er en veldig skremmende tid for unge menn i Amerika, sa han til en forsamling før den avgjørende avstemningen.
Også flere fremtredende kvinner har gitt uttrykk for liknende bekymringer. Blant annet Carrie Severino, lederen av den konservative organisasjonen Judicial Crisis Network, som har kalt noen av anklagene mot Brett Kavanaugh for «forferdelige, politisk motiverte karaktermord». Sammen med Penny Nance, direktøren for Concerned Women for America, og Marjorie Dannenfelser, president for antiabortgruppa Susan B. Anthony List, sto Carrie Severino for en «Jeg støtter Brett»-demonstrasjon torsdag i forrige uke.
Her snakker man altså om menns rettssikkerhet.
– Det er slik Trump-leiren spinner debatten for å styre den i en retning som gagner deres sak. Det vil fortsette, både opp til mellomvalget i november og til neste presidentvalg i 2020, sier Anders Agner Pedersen.
Han regner med at vi fremover vil se en ytterligere mobilisering av de to fløyene.
– Allerede før Kavanaugh ble nominert visste vi at #metoo-bevegelsen ville spille en rolle i forkant av saerlig presidentvalget i 2020. Og at kvinnene vil bli avgjørende. Noen av demokratene som har vaert aktive under Brett Kavanaugh-bråket vil bruke saken til å mobilisere kvinner. Kvinnemobilisering og frustrasjonen over Trump og hans allierte vil bli avgjørende, sier Anders Agner Pedersen.