Kirkelandskapet!
Jeg har min vandring, du har din. «That’s life». Jeg er Døpt og konfirmert i DNK, troende i barndommen, gikk også på søndagsskolen hos pinsevennene der min farfar var forstander. Han var for øvrig forstander i 30 år/ (han var også Byggmester). I tenårperioden fra 16 års alderen til jeg var 19 år var jeg mer tvilende, naer på til å bli agnostiker og ateist. Ble troende igjen da jeg var 19 år. Bibelskole- 2 år på Levende Ord/ trosbevegelsen, var med der i 4-5 år. Tok etter hvert kraftig oppgjør med mye i den bevegelsen. Da jeg var i trosbevegelsen var forkynnelsen der et sammensurium av GT og NT, en fullstendig forvirring. Pastorer og predikanter brukte f.eks. Moses som et eksempel for sin lederstil. De truet, og kontrollerte oss medlemmer til fullstendig lydighet og underkastelse. Hvis vi stilte spørsmål til deres dogmer og visjoner, ja så var vi naermest talt besatt av «en kritisk Ånd» – dvs Djevelen. Om vi gikk våre egne veier ville vi miste Guds velsignelse og beskyttelse, sa dem etc. Samme mekanismene finnes dessverre implisitt innenfor enkelte områder i teologien f.eks. i mange andre kirkesamfunn og trossamfunn, inkl. også enkelte retninger i DNK.
Etter et kraftig oppgjør med trosbevegelsen var jeg deretter med i pinsemenigheter og i misjonsforbundet, også mye i bedehus (NLM, indremisjon), meldte meg så inn igjen i DNK. Da studerte jeg på Ansgar teologiske høgskole, deretter profesjons- studiet på MHS. Ble Cand.teol og prest. Har hatt mye kontakt med bedehus og frimenigheter, jeg forsøkte å holde fast ved et konservativt bibelsyn og tro. Ble etter hvert tvilende til store deler av teologien og trosutøvelsene i de fleste sammenhenger, og jeg var naer til å bli agnostiker igjen. Dem alle stengte dørene for meg etter jeg skiftet syn. Troen på en god Gud slapp meg for øvrig aldri, jeg skiftet Bibelsyn og tro på noen områder, som var en enorm befrielse for meg. Er derfor fortsatt prest i DNK, og har i dag stor sympati for det som laeres på TF, det teologiske fakultetet. Jesus og hans hovedbudskap er det viktigste.