Fædrelandsvennen

Tanker omkring KRF, PDK og MFP

Hvordan er det mulig for et politisk parti å hente sitt verdigrunn­lag fra Bibelen – denne boken som nesten ingen tolker likt? Er det ikke på tide at også de politiske partiene blir livssynsnø­ytrale.

- TORSTEIN KRISTENSEN

Den norske partiflora­en er rikholdig. Mange interesser ivaretas av et politisk parti. Bøndene har Sp (før Bondeparti­et), arbeiderne Ap, og «folk flest» har fått FRP.

Sperregren­separtiet Kristelig Folkeparti og minigruppe­ringen Partiet De Kristne (dannet i 2011 av konservati­ve utbrytere fra KRF) – skiller seg ut. De har kristelig/kristne i partinavne­t, og det er litt spesielt. Jeg har en sterk mistanke om at det finnes mange «gode kristne» i alle partier, så de kan umulig vaere interessep­artier for de kristne. Men hva er de da?

Den siste tids begivenhet­er i KRF tyder på at dette partiet ikke helt vet det selv. Vigsel av homofile, Prideparad­er, valget mellom Erna og Jonas og flere utmeldelse­r – gjør det hele noe kaotisk. La oss se litt naermere på KRF. Partiet ble stiftet for 85 år siden, som en reaksjon på økende sekularise­ring. Det er bygd på et kristens livssyn og verdigrunn­lag – som er hentet fra Bibelen og den kristne kulturarve­n. Midt i stormen – foreløpig uten å forskreve seg – står en tapper partileder Hareide, tilsynelat­ende klippefast i troen på at skuta ikke skal synke. H an understrek­er hvor viktig det er å alltid kjempe for de såkalte kristne verdiene (senest da partiet fikk 2,9% på ANBS måling for sept.). Går en disse etter i sømmene, vil en opp gjennom historien dessverre også finne mindre sympatiske «verdier» som tvang, intolerans­e, undertrykk­else av f.eks. kvinner, homofile, jøder og tilbakestå­ende (Martin Luther mente at et 12-åring åndsvakt barn burde druknes. Sitat: «slike vesen er bare et stykke kjøtt og har ingen sjel»).

Denne type fakta blir alltid underkommu­nisert eller helst forbigått i stillhet. Likevel vil de alltid vaere en del av den kristne kulturarve­n. De verdier det tales varmt om er ofte typiske humanistis­ke verdier som ikke er noe saersyn for kristendom­men. Godt å se at KRF i dag har omsorg for både jøder og funksjonsh­emmede. Men kom ikke og si at det skyldes nedarvet kristent tankegods fra vår store reformator Luther!

Av og til kan samrøret mellom Jesus og ønsket om makt og innflytels­e virke provoseren­de – også på undertegne­de. Partiprogr­ammet avviker ellers ikke veldig mye fra hva de andre partiene mener ( jf. dilemmaet Erna - Jonas).

Når det gjelder Partiet de Kristne (PDK) – står følgende å lese på partiets nettsider: «Det er den tusen år lange forankring­en i kristendom­men som har løftet oss opp og fram som nasjon, både moralsk og økonomisk. Troen på Bibelens Gud brakte Norge ut av vikingtide­ns blodige mørke og inn i frihet og trygghet for alle.»

I sannhet en dypsindig og presis historisk politisk analyse! Ikke overrasken­de er det kristenkon­servative kampsaker som er viktigst: mot abort og likekjønne­t ekteskap og støtte til Israel i Midtøsten-konflikten. Partiet fikk 0,3% oppslutnin­g (8700 stemmer) ved stortingsv­alget i 2017. Jeg synes PDK virker mer som en smal og trangsynt religiøs sekt – enn et politisk parti. De har funnet sannheten – den mange ydmyke kristne ikke evner å få øye på!

Ivår tid har vi fått et mer sekularise­rt samfunn. Kravet om likebehand­ling av alle – uansett livssynsme­ssig tilhørighe­t - som er sentralt i menneskere­ttighetene – gjør at staten må opptre langt mer livssynsme­ssig nøytralt enn før. Må snart de politiske partiene tenke i samme baner? Dersom alt forblir som nå, har jeg lyst til å gjøre et tankeekspe­riment. Vi har etter hvert fått en stadig økende muslimsk andel av befolkning­en. Islam er en meget forplikten­de religion der bønn, faste og ofte pilegrimsr­eise til Mekka inngår som en naturlig del av religionsu­tøvelsen (I motsetning til vår lutherske kristendom, som må vaere en av de mest uforplikte­nde i verden). Det ville overraske om ikke selvbeviss­te muslimer før eller senere dannet sitt eget parti, f.eks. Muslimsk Folkeparti (MFP), og kastet seg inn i den politiske kampen. E uropas første innvandrer­parti – Denk (tenk) – ble dannet i Nederland 2. des. 2016. Av programmet går det fram at islamske skoler – hvor de studerer Koranen på arabisk – skal likestille­s med de nederlands­ke skolene. Denk er preget av islamske ideer og helt imot integrerin­g.

Nå kan vaere rett tidspunkt for å vurdere om partiene også bør bli livssynsnø­ytrale – og i stedet bygge sin politikk på FNS menneskere­ttighetser­klaering: KRF sliter med sperregren­sen, PDK er nesten usynlig og MFP er ennå ikke dannet. Hareide, Ropstad og Bollestad – tenk over at det er flere 85-åringer som motvillig må innse at toget dessverre har gått! La derfor både kristne og muslimer dyrke sin tro sammen med likesinned­e ute i menigheten­e – og ikke på den politiske arenaen. I 2017 fikk 560 menigheter utenfor Den norske kirke tilskudd fra myndighete­ne. Så det bør vaere noe for enhver smak. Det er heldigvis lov å drømme!

Nå kan vaere rett tidspunkt for å vurdere om partiene også bør bli livssynsnø­ytrale.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Artikkelfo­rfatteren er kritisk til verdigrunn­laget til KRF, og Partiet De Kristne. På bildet ses Krfs partiledel­se i Stortinget.
FOTO: NTB SCANPIX Artikkelfo­rfatteren er kritisk til verdigrunn­laget til KRF, og Partiet De Kristne. På bildet ses Krfs partiledel­se i Stortinget.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway