Hva ville hun – egentlig?
Hadde den tiltalte jenta et forsett om å ta liv, eller ville hun bare skade? Og hvor farlig er denne ungdommen? Det er de to viktigste spørsmålene lagmannsretten må ta stilling til.
Aktor mener loven gir lite rom for å dømme så unge til forvaring.
Det ene spørsmålet handler om jo om skyldspørsmålet. Hvor hun selv bare har erkjent seg skyldig i grov kroppsskade og hevder hun ikke hadde intensjon om å drepe.
●●Det andre momentet, om faren hun utgjør, vil spille inn på spørsmålet om hva slags straff hun får. Et drap og et drapsforsøk, en lang historikk med utagering, haerverk og trusler reiser naturlig nok et spørsmål om gjentakelsesfare og da – et spørsmål om forvaring. Som aktor ikke har lagt ned påstand om, men som retten nok likevel vil diskutere. Aktor mener loven gir lite rom for å dømme så unge til forvaring. Men det finnes lite presedens i den norske rettshistorien for så unge tiltalte i så alvorlige saker – denne rettssaken er langt på vei nybrottsarbeid.
●●Den tiltalte virket mer opplagt, samlet og fattet enn ved sist rettsrunde. Hun fulgte oppmerksomt med. Og da det var hennes tur i vitneboksen mandagen gikk hun offensivt ut og fortalte aller først om hvor mange steder hun har bodd, fosterhjem, beredskapshjem, ulike institusjoner og så enetiltak på Evje. Og snakket lenge og beveget om sin egen fortvilelse og desperasjon, kaoset hun var. Det kan fremstå som at hun selv vektlegger sin vanskelige historie og sa også selv at «systemsvikt har bidratt til dette utfallet». Hun var et offer for egne følelser.
●●Men da aktorjan Tallaksen begynte å pirke bort i denne desperasjonen, hvor veloverveid alt virket i dette som hun fremstiller som et kaos, så nølte den tiltalte, unge jenta mer. Hvorfor søkte hun på nettet «hvordan drepe noen»? Hvorfor søkte hun på nettet etter «knife attack», «knife killing» eller bare «killing»?
●●Forsvarerhege Klem dvelte lenge ved barndom og oppvekst til den tiltalte jenta. Det er et viktig lys, det kan forklare mye for det har ikke vaert en sunn og trygg oppvekst. Men det forklarer jo ikke alt. Norge har mange barn og unge i barnevernets forvaring, ikke alt går bra, men det er jo likevel et stykke vei til så alvorlige forbrytelser. Og når tiltalte selv ramser opp alle bosteder hun har hatt, så var det i tingretten belyst at hun selv har ønsket nye løsninger og sjelden slo seg til ro. Det ble gjort feil fra barnevernets side, men tiltalte var også en jente det var vanskelig å hjelpe.
●●Kort tid før drapet på Sørlandssenteret ble hun svaert fortvilet, desperasjonen økte. Da fikk hun nemlig beskjed om at hun fortsatt skulle bo i enetiltaket på Evje. Der mistrivdes hun veldig, hun håpet å komme seg bort. På Evje var det så «strenge rammer, hun kunne for eksempel ikke gå ut alene».
●●Nå vet vi godt at de rammene ikke var strenge nok. Tirsdag 26. juli 2017 kom hun seg ut. Helt alene.