Kreftfri – men ikke frisk
Grete Tronstad (67) var fri for brystkreft. Men senskadene tappet henne for det meste av krefter i tillegg til å få konsentrasjonsvansker og hukommelsessvikt. Dermed måtte hun gi opp sitt livsverk.
– Jeg har følt mye på sorgen over å gi opp eget firma som hadde gitt meg så mye. Jeg som trodde jeg hadde mange år foran meg i arbeidslivet hadde ikke sjanse til å forsette. All energi var borte, forteller søgnekvinnen.
3400 norske kvinner får hvert år brystkreft. Mange får store fysiske og psykiske plager selv om de blir kreftfri av behandlingen. Så mange som en av tre faller helt ut av arbeidslivet på grunn av senskadene.
– Ni av ti overlever brystkreft, slik sett er behandlingen de får svaert effektiv. Men mange betaler en høy pris med senskader som påvirker livskvaliteten betydelig, sier kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen Trude Vibeke Nygaard Omland.
Årets Rosa sløyfe-aksjon hos foreningen tar for seg disse kvinnene som får en tøff tilvaerelse etter å ha blitt kreftfri. For mange blir livet aldri det samme igjen.
– Mange opplever at de aldri har vaert sykere enn etter at de ble kreftfrie. Å gå tilbake til arbeidslivet blir for mange ekstra vanskelig, sier Omland.
OPPDAGET KUL
Grete Tronstad var 49 år da legen fant en kul i brystet hennes. En røntgenundersøkelse bekreftet at hun hadde brystkreft. Det ble en tøff behandling med både cellegift, stråling og kirurgi. Det gjorde henne til slutt kreftfri, men hverdagen ble en kamp å takle.
– Jeg kunne klare å vaere fysisk aktiv den ene dagen, men dagen etter var jeg totalt slått ut. Orket ingenting. Ikke å møte folk, knapt stelle meg selv, forteller hun.
GA OPP JOBB MED SORG
Tronstad hadde før kreftdiagnosen omskolert seg etter at hun måtte legge ned en frisørsalong på grunn av astma. Hun etablerte i stedet et negledesign-firma med salonger i Søgne og Mandal. – Men jeg som knapt klarte å gjøre hagearbeid etter kreftbehandlingen måtte gi opp firmaet til min store sorg, sier hun.
Hun så frisk ut. Og når hun noen ganger fikk samlet seg til å gå en tur, følte hun blikkene fra folk på seg.
– Jeg var bare i 50-årene. Selv om ingen sa noe, følte jeg mange tenkte at jeg var rene hypokonderen som ikke ville jobbe. Det var jo fryktelig langt fra sannheten, jeg ville virkelig jobbe, forteller hun.
Møte med Nav ble også en prøvelse. De krevde at hun skulle job- be fullt. – Da var jeg langt nede. Det var nødvendig å slå skikkelig i bordet, jeg gikk ikke og dinglet med hodet for ingenting, sier hun som langt om lenge ble erklaert ufør.
Nå er hun glad hun å ha nådd pensjonsalderen, dermed er det «lov å ikke jobbe».
Nå går dagene til å lage maleri og puter. – Det er mye uvitenhet rundt det med senskader etter kreftbehandling. Det er jo lett å skjønne at folk tror du er frisk fordi du ser frisk ut. Derfor er kampanjen til brystforeningen viktig, sier Tronstad.
TV-PROGRAM GA SVAR
Selv ble hun klar over at det var en kobling mellom kreftbehandlingen og senskadene etter at hun så et tv-program om temaet.
– Da gråt jeg, endelig forsto jeg hva jeg led av. Og jeg kjente på frustrasjonen over å ikke bli fortalt at behandlingen kunne gi de utslagene som jeg og mange med meg får, sier Grete Tronstad.