Oppvekstvilkår på belønning s midlenes premisser?
Det synes å ha blitt umoralsk å bo i enebolig, bo litt landlig og å ha plen. Alle skal stues sammen i byen, for der kan vi fortette, bygge blokker og bo trangt.
Den sterkt ensrettede boligpolitikken i dagens Kristiansand er ikke tilpasset mangfoldet som kreves for å skape et fortsatt godt utvalg av forskjellige typer boliger.
Det pågår en kraftig innsnevring i boligpolitikken som medfører at mangfoldet av boligtyper og oppvekstmiljø for barn begrenses. Det viktigste synes å vaere at den enkelte innbygger bosetter seg i sentrum for å bidra til at kommunen får mer belønningsmidler.
Denne trenden er så sterk i den kommunale plan- og bygningsetat at boligprosjekter foreslås stoppet eller avviklet før prosjektene ser dagens lys. Et aktuelt eksempel på dette er Hamrevann med 300 boliger (Fvn 04.10.2018). Hamrevann ligger helt inntil et annet nytt boligfelt, naer bussmetro M2, naer Kjevik og naer tusenvis av arbeidsplasser i Sørlandsparken. Plan- og Bygningsetaten tolker likevel dette til å vaere uaktuelt fordi det er for langt ute på landet. Landlige oppvekstvilkår 10 minutter fra bysentrum skrotes til fordel for oppvekst i fortettede områder i sentrum.
Jeg mener det er klokt å fortette og å bygge med høy boligtetthet naert opp til de største trafikkårene og i sentrum for de som ønsker det. Men det må også bygges boliger utenfor sentrum for barnefamilier som ønsker de kvaliteter som et slikt område tilbyr. Naerhet til natur og mer tumleplass for de unge.
I barneårene legges grunnlaget for en god oppvekst. Derfor bygges barnehager og skoler med gode utearealer som stimulerer barna til aktiv lek og utfoldelse. Her har Kristiansand med omegn gjort mye bra. Likevel er fysisk aktivitet mangelvare hos mange barn. Gaming, data og mobil fyller ofte mye av fritiden som ungdommene burde ha brukt til uteaktiviteter, og dermed holde kroppen i fysisk form. Fedmeproblemer og beinskjørhet øker blant unge på grunn av mangel på fysisk aktivitet. Derfor må en legge til rette for fysisk lek, løping, sykling og klatring i naermiljøet der man bor.
Skolen kan ikke alene ta ansvaret for barnas helse. Det er foreldrenes oppgave, som må løses der barna bor. Derfor er det viktig med et mangfold i boligbyggingen, hvor en legger til rette både for de som vil bo tett naer eller i sentrum eller i blokker, og barnefamilier som vil bo naturnaert. Dette mangfoldet er helt avgjørende for å kunne finne en plass å bo der familiene trives godt i barnas viktige oppvekstfase. Og til en pris foreldrene har råd til. I et samfunnsperspektiv skal man vaere ytterst forsiktig med å eksperimentere med nye generasjoners oppvekstvilkår, slik man nå ser ut til å gjøre.
Boligbygging i sentrum vil aldri bli billig. Fortettingsprosjekter er kostbare å bygge, og ender ofte opp som de dyreste alternativene. I en oversikt i Fvn den 02.01.2018 hadde 19 nye fortettingsprosjekter i Kristiansand en kvadratmeterpris på ca 60 000 kroner i snitt. Prisene taler sitt tydelige språk. Førstegangsetablerere, unge par og par med små barn og andre blir ofte ekskludert fra å kjøpe seg en boenhet sentralt. Den sterkt ensrettede boligpolitikken i dagens Kristiansand er ikke tilpasset mangfoldet som kreves for å skape et fortsatt godt utvalg av forskjellige typer boliger. Dette medfører fare for underskudd på boliger utenfor sentrum, der et flertall av oss faktisk har valgt å bo. På sikt kan dette gi et underskudd og en begrensning av den type oppvekstvilkår de fleste ønsker å velge for sine barn.
Når politikerne legger planer og gjør vedtak, er det viktig at de ser for seg den fremtidige utviklingen. Fortetting, blokker og tett bebyggelse er vel og bra for de som trives med det. Typisk er det for voksne og eldre med god økonomi, men for barnefamiliene kan det bli vanskelig. Lekeplassene mellom blokkene er i hovedsak tilpasset de minste barna, mens eldre gutter og jenter får svaert begrensede utfordringer.
Derfor trenger bykommunene også boområder hvor barnefamiliene kan få seg en tomt, og en bolig til en overkommelig pris, i trygge og trivelige omgivelser. Slik at de kan bo i områder:
• Som imøtekommer Kristiansands intensjoner om å utvi- kle en barnevennlig by.
• Hvor de fleste kjenner hverandre og tar vare på hverandre.
• Der de har råd til å bosette seg.
• Med kort vei til barnehager og skoler, hvor barna kan ta seg fram på trygge og sikre skoleveier til fots eller på sykkel.
• Hvor skog og mark ligger naer inntil boligene og stimulerer barna til utforsking og fysisk aktivitet i frisk luft.
• Der generasjonene kan møtes og gjør noe sammen. • Som plasseres så naer de største handels- og naeringsområdene, at far og mor får kort vei til arbeidsplassene.
• Noe som gir en betydelig miljøgevinst og er tidsbesparende og stressdempende for familiene.
Avslutningsvis må en ha forståelse for at politikerne planlegger og gjør vedtak for å bedre miljøet og få flere til å bruke buss. Men det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig; kollektivtransport for å få ned Co2-utslippene, og en boligstruktur som bidrar til gode og trygge oppvekstmiljø for barn og unge.