Sanselig til stede i den digitale tidsalder
Denne utstillingen på Sørlandets Kunstmuseum gir en mulighet til å se hva som rører seg på den unge kunstscenen.
Har doktorgrad i kunsthistorie og jobber som førsteamanuensis ved Institutt for religion, historie og filosofi ved Universitetet i Agder. Hun har forsket på italiensk renessanse, amerikansk modernisme og arbeider nå med norsk samtidskunst. ●●Sigve Knutson, duoen Tokyo Twins (Simon Daniel Tegnander Wenzel og Anne Ødegård) og Bjarne Bare er nominert til Sparebanken Sørs Kunstnerpris 2018. De tre stiller ut på Sørlandets Kunstmuseum fram til jul. Til forskjell fra talentutstillingen «Hatch» på Agder Kunstsenter, har publikum her også anledning til å stemme fram en vinner som får 150.000 kroner i premie.
Knutson, Tokyo Twins og Bare arbeider med tre vidt forskjellige uttrykk: installasjon, monumentalfotografi, og en helt saeregen type frodig skulptur. Det de har felles er at de alle tre utforsker det sanselige ved materialene, og dermed utfordrer vår måte å erfare ulike objekter.
Innerst i Sal 1 står Tokyo Twins installasjon «The rhythm of the night, the rhythm of my life» (2018). Den består av et intimt rektangulaert rom som betrakteren kan gå inn i gjennom et forheng. Rommet er mørkt og kun opplyst av et svakt lysstoffrør i taket. Det første man kjenner når man kommer inn er hvordan gulvet er mykt og gir etter i det man setter føttene ned. Følelsen av mykt gulv er uventet og gir assosiasjoner til myk skogbunn. Rommet er innredet med en liten benk med det samme myke underlaget som gulvet og formidler videre denne følelsen av skogen. Rommet er møblert med tre sokler og mens jeg sitter der inne gir den ene fra seg damp, samt knitreog bankelyder. Lukten den inne er stram av maling, og med det nakne lysstoffrøret får jeg assosiasjoner til en kjellerbod. Mens det myke underlaget og de grønne veggene gir assosiasjoner til skogen. Det dunkle rommet gjør at jeg sanser rommet gjennom hørsel, lukt og berøring og det er fascinerende hvordan bortfall av synssansen tvinger de andre sansene til å skjerpe seg. Et lite minus i opplevelsen for meg, blir malinglukten som henger igjen i veggene. Jeg kan ikke fri meg for å tenke at det myke gulvet, lydene og dampen ville fungert bedre uten dette kjemiske preget.
●●En annen sanselig tilstedevaerelse kreves av Bjarne Bares monumentale fotografier. Bare stiller ut ulike utsnitt fra virkeligheten uten mennesker eller menneskelig handling. Han synes å ville få oss til å reflektere over tingen i seg selv, ikke tingen slik den opp- fører seg i sin vanlige kontekst.
●●Fotografiene hans er organisert i tre serier, der de konstruerte fotografiene «Bungee Sketch» settes sammen med et mer naturlig og organisk element. «Bungee Sketch» består av hverdagsgjenstandene verktøytavlen og gummistroppen, der gummistroppene settes sammen til ulike tegn. De andre fotografiene viser arkitekturelementer og natur som ved å løsrives fra sin naturlige sammenheng gis et mer underliggjørende, og kanskje til og med, poetisk preg.
●●En lignende underliggjørende stemning maner også Sigve Knutson frem i sine skulpturer. «Wall Hanged Shelf Plate» (2018) er en massiv vegghengt hylle dekket av trespon. Den lodne, gule overflaten og de organiske formene gir assosiasjoner til knagger, hyller og pyntegjenstander. Det er noe kjent her, samtidig noe veldig fremmed som appellerer til fantasien og kreativiteten. Også de totempellignende treskulpturene «Tower» og «Stool» appellerer med sin formsikkerhet og skaperglede. Knutson sier selv at han opererer i grenselandet mellom design og kunst, og han synes å ville knytte oss tettere til tingene og de sansbare formene.
●●Sammen fungerer disse verkene godt. I «The rhythm of the night, the rhythm of my life» sanser vi rommet med hele kroppen, Bares fotoarbeider trigger primaert synssansene, mens Knutsons inviterer til interaksjon og lek. Sammen sier verkene noe om viktigheten av å vaere sanselig tilstede i tingene, et vanskelig, men absolutt essensielt, prosjekt i vår digitale tidsalder der oppmerksomheten vår avbrytes kontinuerlig.