Kan det ikke bare vaere greit at vi ikke vil?
Jorun Stiansen (32) og Belinda Jacobsen (32) vet at valget de har tatt provoserer, men de to venninnene er klare i sin sak: De har ikke lyst på egne barn.
-Da de andre barna i nabolaget passet unger, passet jeg dyr. De andre drømte om å gifte seg og få tre unger, men det var så langt fra det jeg tenkte på, minnes Jorun Stiansen (32).
– Jeg har en «kontrakt» på en serviett med ei venninne fra da jeg var tolv år hvor det står: «Jeg skal aldri ha barn», forteller Belinda Jakobsen (32).
Vi møter de to venninnene hjemme hos Belinda og samboeren på Gimlekollen. Temaet vi skal snakke om er for mange kontroversielt og problematisk å snakke om, men det har ikke disse to frittalende sørlendingene noe problem med.
De er åpne om at selv nå, hvor de begge har bikket 30 år og er i faste forhold, ønsker verken Jorun eller Belinda å få egne barn.
– Det livet vi lever passer ikke inn, mener Belinda.
STERK ØKNING I BARNLØSE
De to sørlendingene er ikke alene om å leve uten barn. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at andelen som ikke får barn har økt fra 9 til 13,4 prosent blant norske kvinner på 45 år. Dette har skjedd på én generasjon. Andelen menn uten barn har økt fra 13,2 til 23,8 prosent.
Om dette tallet øker fordi flere ikke ønsker barn, eller fordi de ikke kan få barn, finnes det foreløpig ikke konkrete tall på.
At samfunnet har forandret seg når det gjelder syn på familielivet og kvinners oppgave i livet, har de begge merket.
– Spesielt i samtaler med de litt eldre, som mener at vår oppgave i livet er å produsere, merker jeg det. Jeg er så sykt lei. Da sier jeg bare at jeg ikke kan få barn, forklarer Jorun oppgitt, med full støtte fra Belinda.
– Det er jo forferdelig at vi må lyge om det, sier Jorun.
– Ja! Kan det ikke bare vaere greit at jeg ikke vil? Hvor mange ganger må jeg forklare det? Skal jeg få barn fordi du vil at jeg skal få barn? legger Belinda til.
ER ÅPEN FOR ENDRE SEG
Jorun har vaert sammen med samboeren Egil Furre (40) i ni år. Da de begynte å date, var hun tidlig tydelig på at hun ikke ønsket barn. Heldigvis var de på samme bølgelengde.
– Jeg sa til han at hvis barn er noe han er giret på, så kan vi ikke fortsette. Han var heldigvis helt enig.
For Belinda har det vaert vanskelig på datingfronten, nettopp fordi de hun møtte ville ha barn. For to år siden ble hun sammen med sin nåvaerende forlovede, som hadde to barn fra før. Slik hun alltid har ønsket. Sammen driver de nå et kommunikasjonsbyrå.
– Han trenger ikke flere barn. Men han er livredd for at jeg tar et valg jeg kommer til å angre på, så hvis jeg ombestemmer meg så er han med, sier hun, og legger til:
– Jeg er veldig åpen for at hvis jeg endrer mening, så skal ikke stahet holde meg igjen.
LIKE, MEN FORSKJELLIGE
Selv om ingen av dem ønsker å få barn, har de to venninnene forskjellig utgangspunkt. Jorun sin familie og venner har alltid visst at hun ikke ønsker barn, eller generelt er så begeistret for barn.
– De har nok alltid visst at jeg ikke har lyst på barn og å skaffe meg et A4-familieliv. De har godtatt det, så de spør ikke lenger, sier Jorun.
Belinda derimot, elsker barn. Hun er oppvokst i en storfamilie med til sammen ni søsken og stesøsken, og en haug med tantebarn, hvor Belinda ofte tar på seg morsrollen.
Det har nok gjort det vanskeligere for dem som står henne naer å forstå hvorfor hun selv ikke ønsker egne barn.
– Alle trodde jo at «nå skjer det endelig for Belinda og», forteller hun om tiden da hun og forloveden etablerte seg, og kjøpte og pusset opp et hus med fem soverom.
Igjen ble hun konfrontert med spørsmål om barn. Nok en gang måtte hun si nei.
STERILISERING OG ABORT
«Hvis du hadde blitt gravid, så hadde du kjent på den morsfølelsen og du hadde aldri tatt det vekk», har Jorun fått høre.
For Belinda sin del, er ikke dét noe hun trenger å lure på. For flere år siden opplevde hun det som for mange er drømmen, men som for henne var et mareritt.
– Jeg har vaert gravid. Jeg booket abort med én gang, for jeg var dønn sikker, forteller hun åpenhjertig.
Med noen ukers ventetid til legetimen, kom morsfølelsen.
– Det var aldri noe spørsmål om jeg skulle gjøre det eller ikke, men det var mer psykisk vanskelig å gjennomføre enn jeg trodde.
De mener begge at flere burde tenke seg godt om før de får barn.
– Barn fortjener å bli ønsket. De fortjener å bli satt til verden av noen som vil ha dem, sier Belinda.
Siden hun var 26 år har hun ønsket å sterilisere seg, og det er også planen.
– Det har jeg ikke tenkt på. Det kunne jeg egentlig gjort, for jeg er dønn sikker. Barn passer ikke inn i min livsstil, sier Jorun.
DET HANDLER OM INSTINKT
Begge tror det handler om instinkt.
– De fleste kvinner er født med et instinkt om å reprodusere. Det kan ikke forklares, for det er et instinkt. Jeg klarer ikke forklare hvorfor jeg ikke vil ha barn, akkurat som at de som vilha barn kanskje heller ikke kan forklare hvorfor. Jeg tror bare jeg er født uten det instinktet, forklarer hun, med full støtte fra Jorun.
Hvis hun spør venner «gi meg en god grunn til at jeg skal få barn», har hun fått svar som «det er så koselig» og «du kommer til å forstå hva kjaerlighet er».
– Jeg forstår hva kjaerlighet er. Sikkert på en annen måte, men jeg forstår det. Jeg elsker den tiden jeg har sammen med han, og jeg elsker at vi kan sitte ved middagsbordet og si «vi reiser til Amsterdam nå!».
– Jeg elsker også den friheten. Man trenger ikke planlegge og tenke på alt, legger Jorun til.
ØNSKER IKKE KRIG
På sin Youtube-kanal lagde Jorun en video hvor hun snakket om det å ikke ville ha barn. Hun mener det må snakkes mer om at det er greit å leve både med og uten barn.
– Jeg ønsket å fokusere på de som ikke tør å snakke høyt om sitt ønske om å ikke ville ha barn Jeg tror det er mange som velger å holde kjeft om det. Vi må tilnaerme oss temaet på en helt annen måte, forklarer hun.
Tilbakemeldingene har vaert overraskende positive.
– Jeg var ikke ute etter å ta noen, derfor ble jeg så glad for at jeg fikk kommentarer fra folk med unger, sier hun, og fortsetter:
– Vi to har rygg til å baere våre meninger om dette, men jeg får vondt langt inne i hjertet av dem som sitter og føler seg rare, unormale, ensomme og utelatte fordi det ikke er riktig for dem å få barn. Til det punktet at de nesten begynner å vurdere å få barn, bare for å passe inn.