Det var da Kristiansand KRF mandag kveld valgte delegater til fylkesårsmøtet, at maktkampen for alvor kom til syne. Og det var trolig bare en forsmak på det som kommer.
Det var fascinerende å vaere vitne til. Knapt noen gang før har valg av delegater til et møte, som skal velge nye delegater til et annet møte, som skal fatte den endelige avgjørelsen, vaert mer tett og intens.
Men så er det da også svaert mye som står på spill. Og det var samtlige av de nesten hundre Krf-erne i rådhuset i Kristiansand seg bevisste. Saerlig da de skulle velge delegater fra Kristiansand KRF til fylkesårsmøtet i Agder KRF, som skal velge delegater til landsmøtet i KRF, som altså skal avgjøre om det blir regjeringskrise.
●●Rundt 40 navn var foreslått som delegater. Men det var bare plass til 22 av dem. I innestengt luft, høy temperatur og naermest total stillhet ble hvert og ett av de rundt 40 navnene ropt opp, og måtte høyt og tydelig svare «høyre», Arbeiderpartiet» eller «sentrum». Mens alle de andre noterte ivrig, slik at de skulle stemme på «rette» navn. ●●Spørsmålet er hva som er rett og galt i denne prosessen. Nestleder Irene Solli i Agder KRF tilhører de som støtter Hareide og hans ønske om å samarbeide med Ap. «Ikke ta på dere skylappene» appellerte hun til forsamlingen og ba om at det ble sendt en delegasjon fra Kristiansand som kunne kalles representativ. Det vil si: en delegasjon som også innehol- der representanter for det mindretallet som støtter partilederen.
●●Sollis problem er at mange delegater føler så sterkt rundt dette spørsmålet at de instinktivt vil sende delegater som mener det samme som dem selv. I andre deler av landet er det trolig på samme måte, men med motsatt fortegn. Der vil det flertallet som kjemper for samarbeid med Ap sannsynligvis stemme på sine egne meningsfeller som delegater, for å motvirke de konservative fylkeslagene, som Agder.
Summen av alt dette kan lett bli uforsonlig. Som da en Krf-er på møtet mandag kveld tok ordet og avfeide Solli: «Dette er politikk, ikke personlig».
●●Så er et annet spørsmål hvor lenge Krf-erne klarer å se det på den måten. I bystyresalen i Kristiansand var det klare tegn til at følelsene er i ferd med å bli sterke, på begge sider. Både fordi det står om så mye på den nasjonale, politiske scene. Og fordi dette stikker svaert dypt hos mange enkeltmennesker.
●●En som kalte seg kristensosialist fortalte med innlevelse om hvor glad han og kona var over endelig å ha funnet et politisk hjem etter Hareides tale. «Det skulle altså gå 70 år før jeg kom på et politisk medlemsmøte», sa han. Og la til: «Min kone og jeg ville så gjerne, men vi har ikke følt oss hjemme i KRF. Før nå.»
●●På motsatt fløy fortalte en annen godt voksen kar om sitt medlemskap i KRF siden 1973 og den innsatsen han med glede har lagt ned for partiet. Men gjorde det også tindrende klart: «Det blir helt umulig for å meg å stå på stand for KRF i valgkampen til høsten hvis vi feller en borgerlig regjering».
De to taler nok på vegne av mange som ønsker å vaere utsending fra kommunepartiene til fylkesårsmøtet, og fra fylkesårsmøtet til landsmøtet.
●●Fylkesårsmøtet er i Lillesand neste fredag, 26. oktober. Og samme problemstilling vil komme opp der: Skal Agder sende en delegasjon til landsmøtet som representerer det borgerlige flertallet? Eller en delegasjon som også representerer de som støtter Hareide? Hva med den tredje kategorien; de som støtter Hans Fredrik Grøvan og hans ønske om å fortsette på vippen? Og hva vil de stemme hvis deres forslag faller? Som om ikke det er nok kommer også kjønn og geografi til å spille inn når fylkesårsmøtet skal velge sine delegater til landsmøtet.
Det kan bli en heftig debatt.
●●Krf-møter innledes som regel med en kort andakt. Mandagens andaktsholder hadde valgt et kjent bibelvers, med omhu: «Du skal elske din neste som deg selv». Og han la megetsigende til ordene som kommer etterpå: «Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp!»