Ingen skal spille i Start før året de fyller 15
Noen år etter at Start valgte å hente 12-åringer, gjør klubben helomvending. En av landets fremste forskere på feltet mener det er en god idé.
– Du har sikkert forskning som peker begge veier. At vi har valgt denne modellen er bygd på en overbevisning fra oss om at dette er den beste måten å gjøre hele sørlandsfotballen bedre.
Det sier utviklingsleder Atle Roar Håland i Start til Faedrelandsvennen.
Denne uka signerte Start samarbeidsavtaler med Gimletroll og Randesund. Tidligere har man sikret seg en avtale med Vigør, og etter det Faedrelandsvennen kjenner til er en avtale med Våg naert forestående.
HELOMVENDING
Disse samarbeidene blir viktige i Starts nye måte å tenke utvikling på. Nå ønsker klubben at spillerne skal utvikle seg i de lokale breddeklubbene, og at Start ikke skal hente spillere før det året de fyller 15 år. Det betyr at det yngste laget med Start-logoen på brystet blir G 16.
–Det har vaert den veien vi har ønsket å gå. Da får de lov til å vaere i sitt miljø i lengre tid, og blir fulgt opp der hvor de spiller sammen med de man kjenner best. Så er det ikke sånn at de ikke gjør noe annet. De er i sonesystem og de kan reise på elitetiltak. Det påfyllet mener vi er nok, sier Håland.
Den nye strategien er en helomvending fra det Start har gjort de siste årene. Lokale klubber har vaert kritiske til at Start har ønsket å hente spillere ned i 12-årsalderen til klubben.
– Det skaper en dominoeffekt. Det er ofte nøkkelspillerne i våre lag de vil ha, og det kan føre til at mange - i stedet for å ta sjansen heller slutter, sier Tyge Carlsen, daglig leder i Gimletroll.
Han legger til at de er godt fornøyd med den nye avtalen, og at 15-årsgrensen var en forutsetning for at de skrev under.
VIL VAERE ATTRAKTIVE
Håland i Start sier innspillene fra breddeklubbene har vaert essensielle. Nå skal barnefotballen i Start overføres til Donn, mens Start skal bruke sine ressurser på å hjelpe klubbene med spiller- og trenerutvikling.
– På det tidspunktet vi henter dem, så er det naturlig at de kommer til et nytt miljø. Fram til det vet vi at de får det de trenger gjennom krets- og klubbspill. Fra 15 år vil vi ha dem inn hos oss og tilby dem noen steg opp på kompetanse og ressurser, sier Håland.
– Er det ikke en risiko for at andre klubber kan plukke opp spillerne før dere?
– Det er selvfølgelig en mulighet. Men vi håper å vise at vi driver såpass godt her at alle vil hit. At det ikke er tvil i spillerens hode. Dette miljøet skal vaere så bra at en skal slåss litt for å komme inn hit.
Utviklingsløpet, hvis Start får det som de vil, er at spilleren skal vaere to år på G 16 pluss to år på G 19 som et minimum. Dette skal gi spillerne ro til å utvikle seg.
Forskningen kan peke begge veier, som Håland sier, og norske klubber jobber på forskjellige måter. Rosenborg er en klubb som Start har sett mot, og som gjør det på samme måte.
Siden 2008 har klubben hatt G 16 som sitt yngste lag. Siden den gang har spillere som Jonas Svensson, Fredrik Midtsjø og Ole Selnaes gått gradene gjennom klubben.
– KREVER OPPFØLGING
– Å vaere i sitt hjemmiljø kan ha litt å si. Vi kunne startet med 14-årslag med spillere fra Trondheim, men da kan du få situasjoner hvor du vil fase ut spillere i ung alder til fordel for dem som er lengre fram i køen, sier utviklingsleder Tore Grønning i Rosenborg.
I likhet med Rosenborg ønsker også Start å ha et tett samarbeid med fotballkretsen.
Stabaek er en klubb som gjør ting annerledes enn Start. De henter inn spillere til såkalte ut-
viklingsgrupper fra de er sju år, men har lag fra 12 år.
– Vi får da påvirket spillerne som vi ønsker, og gi de en utvikling og laering som gjør at de til slutt kan ende opp i A-laget. Vi mener det krever en del oppfølging, og da vil ikke vi ha spillerne spredt rundt i andre klubber, sier sportslig leder Inge André Olsen.
Han mener det samtidig er vanskelig å sammenligne Start og Stabaek, da sistnevnte har et mye større rekrutteringsgrunnlag geografisk, men også større konkurranse fra lokale klubber i Oslo-området.
– EN GANSKE GOD IDÉ
Stig Arve Saether, førsteamanuensis ved NTNU, har fulgt et årskull aldersbestemt landslagsspillere i fotball siden 2005, noe som la grunnlaget for boka De Norske
Fotballtalentene fra 2017.
Der kommer det fram at av de 25 spillerne som møtte på sin første nasjonale samling i 2005 som 14-åringer, spilte kun tre på øverste nivå i Norge eller i utlandet ti år senere, skrev Adresseavisen i fjor.
Derfor mener Saether at Starts nye modell er riktig vei å gå.
– Både mine funn og internasjonal litteratur viser at det er en ganske god idé. Den grunnleggende utfordringen er å predikere hvem som blir god, og jo tidligere du plukker talenter jo vanskeligere blir det å treffe, sier Saether til Faedrelandsvennen.
– DET STØRSTE POTENSIALET
Han mener Start gjør lurt i å ha is i magen, og sier en risiko ved å hente talenter for tidlig er at de blir tidlig lei fotballen.
– Vi er for opphengt i å finne talentene, og å definere den jenta eller gutten som et talent. Det handler om å se forbi det, og å ha en åpen prosess. Vi må ikke låse oss. Seleksjonsprosesser er ikke så skumle i seg selv, men det er verre hvis vi lukker døra for mange tidlig. Da er det bedre å ha flere åpne dører underveis, sier Saether.
Atle Roar Håland mener det er en ting som sørlandsfotballen er langt unna å vaere god nok på ennå:
– Jeg tror det største potensialet Sørlandet har er å samarbeide mye tettere og dele kompetansen. Vi har ting vi kan laere, og klubber utenfor har ting å laere av oss. Vi må forstå at vi er en del av en helhet. Vi er en del av sørlandsfotballen. Vi skal bidra med det vi har av erfaring fra som toppklubb. Der ligger det et ekstremt uforløst potensial.