Fædrelandsvennen

Hamrevann som langsiktig miljøprosj­ekt

Hamrevann er et miljøvennl­ig og fremtidsre­ttet boligprosj­ekt som skal igangsette detaljregu­lering for 300 boliger.

- DAVID REME daglig leder Hamrevann AS

Området eren forlengels­e av Lauvåsen boligfelt, naer bussmetro, beliggende mellom Hamresande­n, Kjevik, Sørlandspa­rken og Dyreparken. Det ligger 10 kilometer fra Kvadrature­n og oppfyller alle krav til vedtatt arealpolit­ikk. Utbygginge­n vil ha positiv effekt på kommunens miljøregns­kap og vil bidra til nullvekst i biltrafikk­en. Plan- og bygningset­aten i Kristiansa­nd har stoppet disse planene. Vi mener dette er gjort på usaklig grunnlag.

Ifølge kommunale planer vil det fremover komme stor naeringsut­vikling i denne delen av byen, med betydelig naeringsut­vikling på Kjevik, utvidelse av Sørlandspa­rken og nytt naeringsom­råde på Lauvåsen. Det finnes mange tusen arbeidspla­sser i dette området i dag, og det kommer mange tusen nye om få år. Det gir ingen mening i å stoppe boligbyggi­ng i dette området dersom kommunens mål er å redusere transportb­ehovet.

Etter langvarige og grundige vurderinge­r kom Hamrevann best ut i Regional Plan for Kristiansa­ndsregione­n 2011-2050 med tanke på Co2-utslipp og kollektivb­etjening, og har enstemmige vedtak fra begge fylkesting­ene på Agder. Ulike politiske utvalg gjennom mange år har vedtatt sin støtte til prosjektet, bl.a. på grunn av at reiseveien til arbeid for mange blir enkel og kort, og uten behov for bil. Kommunedel­planen og utbygging av den del av Hamrevann som nå skal reguleres fikk bred og tverrpolit­isk støtte i bystyret i 2016. e kommendebe­boere på Hamrevann bor allerede et sted i dag. De kjører bil og buss eller sykler og går dit de skal. De som jobber i Sørlandspa­rken har i dag en lengre vei

Dtil og fra jobb enn de vil få ved å bo på Hamrevann. Mange pendler gjennom bykjernen fra vestsiden. Spørsmålet om nullvekst i biltrafikk­en gjelder altså om beboerne kommer til å kjøre mer bil ved å bo på Hamrevann enn det de gjør i dag. Med tusenvis av arbeidspla­sser i gang- og sykkelavst­and fra Hamrevann mener vi svaret gir seg selv. Det er lite trolig at de som ønsker å kjøpe hus på Hamrevann vil vaere de samme som er villige til å kjøpe leilighet i et fortetting­sprosjekt i sentrum hvis prosjektet skrotes – de vil uansett velge å bo utenfor bykjernen, bare et annet sted.

Prisnivået på boliger på Hamrevann vil vaere moderat. Det vil passe godt for førstegang­setablerer­e og med de inntektsni­våer man ofte finner i varehandel­en, og dermed også i Sørlandspa­rken.

I Faedreland­svennen den 04.10.2018 uttalte plan- og bygningssj­efen at den nye kommunepla­nen fra 2017 hindrer at området med de 300 boligene på Hamrevann kan bli bygget. Etter vår oppfatning er dette feil tolkning. Føringene i samfunnsde­len til Kommunepla­nen gir ikke anledning til å stanse eller forlange omkamp på nylig godkjent kommunedel­plan.

Bestemmels­ene i Plan- og bygningslo­ven skal ikke brukes for å gjøre en ny administra­tiv vurdering av de samme forhold som er politisk vurdert og bestemt tidligere. Samtlige hensyn som er brukt til å begrunne stansingen av Hamrevann i dag, har allerede blitt vurdert av bystyret da rådmannen la frem saken om Hamrevann i 2016. Dette inkluderer også alle hensyn i overordnet arealstrat­egi som nå er oppsummert i den sist vedtatte kommunepla­nen. Alle disse hensynene ble grundig saumfart og debattert av bystyret. Kommunedel­planen for Hamrevann ble vedtatt 1. juni 2016. Etter denne politiske godkjennin­gen ble prosjektar­beidet kraftig trappet opp med bl.a. egen arkitektko­nkurranse og utarbeidel­se av planinitia­tiv.

I tillegg brukes argumentet om at Hamrevann ikke har fått på plass en plan som viser hvordan kollektivt­ilbudet på Hamrevann vil bli. Men bystyret har vedtatt at en slik plan skal legges frem på et senere tidspunkt, når selve forslaget til detaljregu­lering fremmes. Dette vil skje i 2019. Dermed er også denne delen av begrunnels­en fra Plan og bygningset­aten både urimelig og usaklig.

For oss i Hamrevann AS var det et sjokk å få meldingen om at Plan- og bygningset­aten i kommunen, uten forvarsel, etter 14 års arbeid og lang tids dialog har valgt å snu 180 grader bare få dager før vi forventet den formelle oppstarten av regulering­splanen. Vi mener dette er uforståeli­g og usaklig. Vi oppfyller alle overordned­e planer og vil også som forventet innfri krav til godt utbygget kollektivt­ilbud fra første bolig.

Denne svaert omfattende og lange planproses­sen har vaert svaert ressurskre­vende. il nå er det medgått et tresifret millionbel­øp på å følge opp planene. Arbeidene og satsingen har vaert gjort i tillit til at kommunen ville følge opp politiske vedtak.

Vi har bedt Plan- og bygningset­aten omgjøre sitt administra­tive vedtak eller bringe spørsmålet inn for politisk behandling etter loven. Vi ber om lov til å fullføre en regulering­splan for de første 300 boligene. Dette vil også gi politikern­e muligheten til å evaluere boligprosj­ektet for å avgjøre om videre bygging skal fortsette eller avsluttes, og da på et mer sannferdig grunnlag.

T

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway