Hamrevann som langsiktig miljøprosjekt
Hamrevann er et miljøvennlig og fremtidsrettet boligprosjekt som skal igangsette detaljregulering for 300 boliger.
Området eren forlengelse av Lauvåsen boligfelt, naer bussmetro, beliggende mellom Hamresanden, Kjevik, Sørlandsparken og Dyreparken. Det ligger 10 kilometer fra Kvadraturen og oppfyller alle krav til vedtatt arealpolitikk. Utbyggingen vil ha positiv effekt på kommunens miljøregnskap og vil bidra til nullvekst i biltrafikken. Plan- og bygningsetaten i Kristiansand har stoppet disse planene. Vi mener dette er gjort på usaklig grunnlag.
Ifølge kommunale planer vil det fremover komme stor naeringsutvikling i denne delen av byen, med betydelig naeringsutvikling på Kjevik, utvidelse av Sørlandsparken og nytt naeringsområde på Lauvåsen. Det finnes mange tusen arbeidsplasser i dette området i dag, og det kommer mange tusen nye om få år. Det gir ingen mening i å stoppe boligbygging i dette området dersom kommunens mål er å redusere transportbehovet.
Etter langvarige og grundige vurderinger kom Hamrevann best ut i Regional Plan for Kristiansandsregionen 2011-2050 med tanke på Co2-utslipp og kollektivbetjening, og har enstemmige vedtak fra begge fylkestingene på Agder. Ulike politiske utvalg gjennom mange år har vedtatt sin støtte til prosjektet, bl.a. på grunn av at reiseveien til arbeid for mange blir enkel og kort, og uten behov for bil. Kommunedelplanen og utbygging av den del av Hamrevann som nå skal reguleres fikk bred og tverrpolitisk støtte i bystyret i 2016. e kommendebeboere på Hamrevann bor allerede et sted i dag. De kjører bil og buss eller sykler og går dit de skal. De som jobber i Sørlandsparken har i dag en lengre vei
Dtil og fra jobb enn de vil få ved å bo på Hamrevann. Mange pendler gjennom bykjernen fra vestsiden. Spørsmålet om nullvekst i biltrafikken gjelder altså om beboerne kommer til å kjøre mer bil ved å bo på Hamrevann enn det de gjør i dag. Med tusenvis av arbeidsplasser i gang- og sykkelavstand fra Hamrevann mener vi svaret gir seg selv. Det er lite trolig at de som ønsker å kjøpe hus på Hamrevann vil vaere de samme som er villige til å kjøpe leilighet i et fortettingsprosjekt i sentrum hvis prosjektet skrotes – de vil uansett velge å bo utenfor bykjernen, bare et annet sted.
Prisnivået på boliger på Hamrevann vil vaere moderat. Det vil passe godt for førstegangsetablerere og med de inntektsnivåer man ofte finner i varehandelen, og dermed også i Sørlandsparken.
I Faedrelandsvennen den 04.10.2018 uttalte plan- og bygningssjefen at den nye kommuneplanen fra 2017 hindrer at området med de 300 boligene på Hamrevann kan bli bygget. Etter vår oppfatning er dette feil tolkning. Føringene i samfunnsdelen til Kommuneplanen gir ikke anledning til å stanse eller forlange omkamp på nylig godkjent kommunedelplan.
Bestemmelsene i Plan- og bygningsloven skal ikke brukes for å gjøre en ny administrativ vurdering av de samme forhold som er politisk vurdert og bestemt tidligere. Samtlige hensyn som er brukt til å begrunne stansingen av Hamrevann i dag, har allerede blitt vurdert av bystyret da rådmannen la frem saken om Hamrevann i 2016. Dette inkluderer også alle hensyn i overordnet arealstrategi som nå er oppsummert i den sist vedtatte kommuneplanen. Alle disse hensynene ble grundig saumfart og debattert av bystyret. Kommunedelplanen for Hamrevann ble vedtatt 1. juni 2016. Etter denne politiske godkjenningen ble prosjektarbeidet kraftig trappet opp med bl.a. egen arkitektkonkurranse og utarbeidelse av planinitiativ.
I tillegg brukes argumentet om at Hamrevann ikke har fått på plass en plan som viser hvordan kollektivtilbudet på Hamrevann vil bli. Men bystyret har vedtatt at en slik plan skal legges frem på et senere tidspunkt, når selve forslaget til detaljregulering fremmes. Dette vil skje i 2019. Dermed er også denne delen av begrunnelsen fra Plan og bygningsetaten både urimelig og usaklig.
For oss i Hamrevann AS var det et sjokk å få meldingen om at Plan- og bygningsetaten i kommunen, uten forvarsel, etter 14 års arbeid og lang tids dialog har valgt å snu 180 grader bare få dager før vi forventet den formelle oppstarten av reguleringsplanen. Vi mener dette er uforståelig og usaklig. Vi oppfyller alle overordnede planer og vil også som forventet innfri krav til godt utbygget kollektivtilbud fra første bolig.
Denne svaert omfattende og lange planprosessen har vaert svaert ressurskrevende. il nå er det medgått et tresifret millionbeløp på å følge opp planene. Arbeidene og satsingen har vaert gjort i tillit til at kommunen ville følge opp politiske vedtak.
Vi har bedt Plan- og bygningsetaten omgjøre sitt administrative vedtak eller bringe spørsmålet inn for politisk behandling etter loven. Vi ber om lov til å fullføre en reguleringsplan for de første 300 boligene. Dette vil også gi politikerne muligheten til å evaluere boligprosjektet for å avgjøre om videre bygging skal fortsette eller avsluttes, og da på et mer sannferdig grunnlag.
T