Demokrati på ville veier?
At det har vaert sprikende meninger om mange saker i KRF er vel ikke noe nytt. Men at uenighetene er så store, har vel overrasket mange.
Krf har vaert solid plassert på borgerlig side av politikken så lenge partiet har eksistert, selv om de også har definert seg som et sentrumsparti. Nå blir bildet sannsynligvis endret. Knut Arild Hareide går inn for å kaste regjeringen Solberg og bli en del av en Ap/sp-regjering. En regjering som hele tiden vil vaere avhengig av støtte fra bla. SV.
Men Ap er ikke bare Jonas Gahr Støre. Partiet har også en sterk venstreside. Sammen med SV vil Aps venstreside sørge for at det vil bli langt mellom seirene for KRF i deres hjertesaker. Det som er i ferd med å skje nå må vaere den mest dramatiske kuvendingen som har skjedd i norsk politikk på mange tiår. De fleste som er medlemmer av KRF, i alle fall på Sørlandet, har vel trodd at den «borgerlige» fløyen i partiet vil seire.
Jeg tviler på at det vil skje. Ikke fordi jeg ikke tror at flertallet av Krfs velgere fremdeles er ganske «borgerlig» innstilt, men fordi jeg tror mange nyinnmeldte medlemmer har andre meninger. De vil klare å få flertall ved valgene av delegater fra henholdsvis lokalforeninger til fylkeslag og fra fylkeslag til landsmøtet 2. november. Det er en veldig liten del av de politiske partienes velgere som er partimedlemmer, og bare et fåtall av disse møter opp på partimøtene.
Nå kan det bli flere.likevel skal det ikke så mange nye medlemmer til som har et annet syn enn flertallet blant de gamle medlemmene, før utfallet av valget kan bli helt annerledes enn mange trodde på et tidlig tidspunkt i denne politiske «thrilleren». Dersom det er slik at melder du deg inn i partiet den ene dagen og har full stemmerett neste dag, kan mye uventet skje. I dagens digitale verden, med Facebook og andre digitale verktøy, er det enkelt å mobilisere mange støttespillere til en bestemt sak, eller aksjon, på få timer.
Hareides budskap virker nok besnaerende for mange, men hva med historien slik vi kjenner den når det gjelder Ap og SVS støtte til viktige Krf-saker? Den ser ut til å vaere glemt, eller så kjenner mange overhodet ikke til alle kampene der AP/SV var Krfs hovedmotstandere, og der KRF nesten alltid tapte.
Kommer dette til å bli annerledes nå? Jeg tviler på det. Overskriften «Demokrati på ville veier?» henviser både til Hareides soloutspill i saken, den raske prosessen som nå skjer, og måten den skjer på. Alle som har et minimum av innsikt i moderne kampanjemetoder vet at mulighetene er meget store for at et svaert lite antall mennesker kan forrykke en mangeårig stabil situasjon. Men at det skulle vaere KRF som skulle vaere det første partiet som benytter denne metoden, det overrasker meg. I siste runde i valgene av delegater til landsmøtet kommer nyinnmeldte «aksjonsmedlemmer», som støtter Hareide, etter all sannsynlighet til å få flertall sammen med dem som allerede er Hareides støttespillere fra før.
Det første eksemplet kom fra Sandnes. Der ble det valgt 8 delegater fra lokalforeningen til møtet i fylkeslaget. Alle de valgte delegatene støtter Hareides intensjoner om å felle regjeringen Solberg. Er det noen som tror at dette resultatet er representativt for Krfs velgermasse i Sandnes? Jeg tror det ikke. Om man vil bruke betegnelsen «demokratisk kupp» eller andre betegnelser får vaere opp til den enkelte å avgjøre, men at det er noe helt nytt og ganske overraskende, er sikkert. Det er ikke på denne måten et sunt demokrati bygges. Hvorvidt dette er en del av en nøye planlagt strategi, vet jeg ikke, men mye tyder på det. Det er bare ett år siden forrige stortingsvalg. Jeg tror ikke det var mange som så for seg det som nå er i ferd med å skje. I hvilken grad «nye» medlemmer som nå melder seg inn i partiet vil forbli trofaste velgere for KRF i årene som kommer, vil vise seg etter hvert. Men hva vil skje med velgermassen i de fylkene som har «båret» KRF de siste årene, og som tradisjonelt sett har hatt en klar borgerlig forankring? Det er de som har sørget for at KRF i det hele tatt fikk innvalgt 4 representanter på faste plasser på Stortinget, og dermed også sikret KRF de 4 utjevningsmandatene.
Vil disse velgerne fortsatt stemme på KRF når partiet har kastet Erna Solberg og gått inn i en sosialist-dominert regjering? Er Hareides plan egentlig å skifte ut partiets trofaste grunnfjell med yngre mer sosialistisk innstilte velgere? Vil Hareides valg av nye samarbeidspartnere vaere slutten på KRF som rikspolitisk parti?
Dette er høyt spill. Fasiten får vi ved stortingsvalget om tre år.
Er Hareides plan egentlig å skifte ut partiets trofaste grunnfjell med yngre mer sosialistisk innstilte velgere?