Velgerne har valgt et ikkesosialistisk flertall

KRF har kommet frem til et veivalg.

●●Et veivalg som ikke bare får konsekvenser for oss, men som også vil få store konsekvenser for hvilken regjering og statsminister vi har i Norge over nyttår. Da er det viktig å realitetsorientere seg og vite at velgerne for ett år siden også gjorde et valg.

I valgkampen 2017 hadde KRF et samarbeidsvedtak som sa at vi pekte på Erna Solberg som vår statsminister. Vi ønsket å komme i posisjon sammen med Høyre. Alle som engasjerte seg på stand, eller snakket om KRF, snakket om KRF som et ikke-sosialistisk sentrumsparti som ville søke støtte med sentrum og partiet Høyre. Mange velgere stemte på KRF i god tro om at de da stemte på Erna som statsminister.

Etter valget fikk vi en borgerlig regjering, som KRF har støttet i budsjettene. Vi holdt det vi hadde lovet og pekte på Erna som statsminister. Vi har i 5 år samarbeidet med de ikke-sosialistiske partiene der vi har fått gode Krfgjennomslag. Samtidig gjorde vi et elendig valg. Hele det siste året har vi hatt svaert dårlig oppslutning på meningsmålingene. Det presser seg frem at KRF er nødt til å komme i posisjon.

Men selv om det går dårlig for et parti på 4%, betyr vel ikke det at vi kan kaste en velfungerende regjering? Skal vi sette et lands regjering på spill fordi vi har problemer med for lav oppslutning? Skulle KRF gå til venstresiden må Knut Arild kanskje finne en sak