Til ungdommen
Bjørneboedagene går av stabelen i Kristiansand. Bysbarnet er fremdeles aktuell, ikke minst for unge og fremadstormende politikere.
Bestialitetens historieog Jonas gjør inntrykk som bare god litteratur kan gjøre. Det samme gjorde Haagen Ringnes’ intervju fra Vierland kort tid før Bjørneboe begikk selvmord i 1976. Klassekampen har skrevet om lederne av partienes ungdomsorganisasjoner som i stadig større grad tilbringer tid sammen. De går på byen, danner par, møttes på Arendalsuka, oljemessa i Stavanger og var på tur til Vesterålen i regi av Sjømat Norge. Har de blitt for gode venner? Er det i så fall et problem? Hva sier det om deres og sponsorenes syn på politikk? De unge politikerne synes å mene at det er fint å treffe likesinnede som forstår hvor ensomt og krevende det er å vaere politiker.
Det er sannelig stor forskjell på å sitte i elevrådet på gymnaset på midten av 80-tallet og på hvordan dagens ungdomspolitikere blir oppvartet. Det var en aere å vaere tillitsvalgt for klassen og det varmet om hjertet å bli gjenvalgt. Vi ble ikke betrodd å ta stilling til saerlig krevende saker, men vi mente mye og det kunne bli høy temperatur i diskusjonene. Jeg husker det som et meningsfylt grunnkurs i demokrati, sette seg inn i saker, høre sin egen stemme og våge å stå for noe. Som leder av Operasjon dagsverk på gymnaset laerte jeg at det gikk an å skjøtte vervet mer effektiv enn guttene som hadde hatt det før meg. En erfaring det ikke er ueffent å ha med seg videre i livet.
For om lag 10 år siden ble Civita-akademiet etablert. Tenketanken har samlet politikerspirer først og fremst fra de borgerlige ungdomspartiene til felles skolering. Civita så den gangen ikke bort fra at det kunne legge grunnlaget for borgerlig samarbeid noen år fram i tid. Det er legitimt, men ikke tilfeldig at man legger til rette for slike treff.
Ungdomsfrieriet er interessant på flere måter. KRF er i en krevende prosess med å velge side eller å gjenfinne sin plass i sentrum. I november 2007 sa davaerende KrFu-leder, Kjell Ingolf Ropstad, til Klassekampen at tenketanken er en nyttig organisasjon som setter fokus på ideologi og bidrar til viktige politiske debatter. Han deltok på Civitas frokostmøter, men trodde ikke de arbeidet etter en plan for borgerlig samling. Ropstad hadde heller ikke overdreven tro på borgerlig samarbeid med Frp: «For meg har de politiske forskjellene mellom oss og Frp blitt tydeliggjort på disse møtene. Det er mange hyggelige folk man møter, men jeg blir bare mer styrket i troen på sentrum enn i troen på et alternativ som omfatter Frp.» Det er ikke bare tenketankens skyld at han i dag anbefaler samarbeid med regjeringen bestående av H og Frp før kompaniskap med Ap og Sp. Statsministeren uttalte nylig at hun er redd Krfs snuoperasjon kan svekke tilliten til det politiske systemet og at «politikken kan ende opp med å bare bli sett på som posisjonering og spill.» Den bekymringen varte ikke lenge, for Ropstad har fått henne på kroken og har klart det kunststykke å sette abortloven i spill.
Det er flere som harjustert standpunktene sine, og Venstre er i regjering med Frp. Davaerende leder av Unge Venstre pekte på innvandring og miljøpolitikk som uoverstigelige skiller mellom Venstre og Frp. Vedkommende er nå rådgiver i First House og jobber med myndighetskontakt og politisk analyse. Ungdommelig idealisme står for fall. Å
møte seg selv i døren er som å trekke raskere enn sin egen skygge, og ser ikke ut til å vaere aldersbetinget.
Klassekampen beskriver den ungdomspolitiske venneflokken som et kollegialt fellesskap på tvers av politiske skillelinjer. I min ungdom var det ikke comme il faut å menge seg med ungdomspolitikere fra andre partier. I mangel av klokskap kan man overdrive betydningen av verdiforskjeller og gå glipp av vennskap. Likefullt, er unge politikere rustet til å holde fast ved egen overbevisning i møte med spandable voksne med interesser man ikke har full innsikt i?
Jens Bjørneboe har formulert 10 bud til en ung mann som vil fram i verden her omskrevet til bud til ungdom som vil oppnå makt og posisjoner. Det første man må huske er at de som er flest alltid har rett. Allerede her kan det vaere en utfordring for de som representerer små ungdomspartier.
Et annet bud er å tenke på hva folk vil si og så ta den sterkestes parti. Dette bør vaere krevende for de ungdomspolitikerne som mener å representere de svake i samfunnet. Et av de 10 budene handler om å tenke nøye ut hva man mener siden det kan bli dyrt å stå alene. Hvis det er sant som Klassekampen skriver er ungdomspolitikere en del av et godt selskap. Det er ikke gøy å risikere å ikke bli invitert på fest. For en ung politiker kan det vaere fristende å følge budet om å si til alle hva de helst vil høre og gå stille i dørene. Ifølge Bjørneboe bringer sannhet «sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød». På satirisk vis anbefaler han at man ikke går oppreist, men sniker seg frem, gjør seg varm i alle hjem og bygger sin venneflokk gjennom smisk. L a gå at tverrpolitiske fester tilfører politisk debatt en menneskelig side. Kan hende er det ikke så farlig med organisasjoner og tenketanker som opererer i åpent lende. Unge politikere må ikke tolke Bjørneboes bud bokstavelig. De virker kunnskapsrike og profesjonelle, kan de bli for flinke og skråsikre? Finn Skårderud sier at skråsikre folk gjør en usikker.