Fortett med vett
I statlige retningslinjer for boligplanlegging uttrykkes et mål om å fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klimaog miljøvennlige transportformer.
Ihenhold til klimaforliket skal veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Denne målsettingen er i kommuneplanen for Kristiansand samlet i strategien: En kompakt by ved sjøen.
På sjønaere områder med utsikt er denne målsettingen overoppfylt - i alle fall på Lund.
Ifølge Faedrelandsvennen (4.5.18) er det siden 2010 bygd over 10.000 nye boenheter i Kristiansand, flere enn 3.500 av dem har kommet i bydelene Lund og Kvadraturen. Bare på lille Galgebergtangen er det kommet mer enn 50 nye boenheter.
Fortetting langs busstraseer er bra miljøpolitikk. Men ikke å presse allerede fullt utnyttet infrastruktur og grønnstruktur.
Hamreheia, Galgeberg og Kuholmen er kompakte så det holder. Vi ble derfor veldig glade da by- og miljøutvalget nylig stoppet et fortettingsprosjekt på Hamreheia mot administrasjonens innstilling. Det er det vi har politikere til: Å bruke sunt folkevett.
Vi håper derfor at det nå legges sterkere vekt på de krav bystyret i kommuneplanen har satt til boligfortetting:
*Områdets kapasitet og konsekvenser av tiltaket skal vurderes *Fremtredende egenskaper som gir strøket karakter (bl.a landskapstrekk og grønnstruktur) skal vaere styrende *Hensynet til berørte naboeiendommer skal tillegges vekt *Utbyggingen skal kvalitetsmessig vaere et bidrag til området
Vi ber også om at konklusjonen fra kommunens arbeid med å finne sentrumsnaere områder egnet til fortetting, tas på alvor. Den anbefalte bl.a. at Hamreheia, Galgebergtangen og Kuholmen fikk ligge mest mulig i fred fordi det er begrensede muligheter til å utbedre infrastruktur og grønnstruktur i områdene.
Den begrunnelsen stoppet fortettingsprosjektet med 65 boenheter i Kuholmsveien 80 ovenfor Blomsbukta i 2009. Det samme skjedde i 2012, selv om det da var redusert til 3035 boenheter. Hvorfor legges ny plan for 40 boenheter nå ut på høring?
Er presset på infrastruktur og grønnstruktur blitt mindre i den kompakte byen ved sjøen? Sjønaere og urørte rekreasjonsområder som Blomsbukta får bare større verdi når de store utbyggingene på Kongsgård, Lund Torv og Marviksletta kommer. Blomsbukta er naerområdets perle og brukes flittig av folk fra hele Lund. La morgenbaderne, turgåerne, baerplukkerne, de forelskede, pensjonistene og barn i lek fortsatt få nyte denne lille rest av uberørt natur. Her bør allmennhetens behov veie betydelig tyngre enn utbyggers og selgers kortsiktige økonomiske gevinst.
Og for at vi skal slippe gjentagende, ressurskrevende planprosesser:
Politikere: Etabler en “Markagrense” som freder grønnstruktur som f. eks Blomma. Det kan stagge profittjaget.
❞ Hamreheia, Galgeberg og Kuholmen er kompakte så det holder.