Frihet, våpen og Skoleskyting
Ingen stater i USA har større tetthet av skytevåpen enn Virginia. Det var her Amerikas verste skoleskyting fant sted 16. april 2007.
Det var 22 grader og strålende sol i Blacksburg om morgenen 16. april 2007. Studenten Seunghui Cho hadde myrdet to medstudenter på studenthjemmet klokka sju om morgenen. Nå tok han med to skytevåpen og gikk til universitetsområdet på Virginia Tech.
– Han gikk opp i tredje etasje på Norris Hall klokka halv ti. Han trakk våpnene. Inne i rom 206 skjøt han laereren. Deretter fyrte han skuddsalver gjennom rommet. Skuddene gjallet mellom murveggene. Han gikk fra rom til rom. Han gikk i gangene. Ikke en krok var trygg. 32 personer ble skutt og drept.
Det er over ti år siden. Nå er vi tilbake på plenen foran Norris Hall, der hundrevis av ungdommer samlet seg i bønn til minne om klassekamerater, venner og medstudenter som ble borte for alltid.
Professor Liviu Librescu underviste ingeniørstudenter i deformasjon i rom 204 i Norris Hall. En av studentene hans flyktet panisk ut i korridoren, der han ble skutt av Seung-hui Cho. Den 76-årige professoren var en av de overlevende fra nazistenes dødsleire under andre verdenskrig. Nå lente han seg inntil døren med hele kroppsvekten, for at ingen skulle komme inn. Seung-hui Cho sprayet døren med kuler slik at professoren falt død om, før drapsmannen gikk inn i rommet og massakrerte studentene.
Til slutt tok Seung-hui Cho sitt eget liv.
Gode medmennesker
– Det første vi gjorde, var å prøve og ta vare på hverandre, forteller Mark Owczarski, som er assisterende visepresident ved universitetet.
Ansatte og studenter leverte hundrevis av forslag til tiltak i tiden etter den verste skoleskytingen i amerikansk historie. Nesten alle tiltakene ble iverksatt, men noen helgardering mot tragedier kan verken Virginia Tech eller noen andre skoler ha. Fire år etter massakren ble ytterligere to personer skutt og drept på Virginia Techs cam- pus. Til sammen er 147 personer drept i skoleskyting i USA siden 1966.
– Kanskje det viktigste av alt er at vi utdanner gode medmennesker. Vi vil at studentene våre, som i stor grad er morgendagens ledere, skal gå ut herfra og kunne diskutere og analysere kompliserte saker, i den hensikt å skape en bedre verden, resonnerer han.
Vi kjører til utsiden av universitetsområdet og parkerer i en liten gate med spisesteder og butikker. Det er lunsjtid. Studenter og ansatte ved universitetet haster til og fra. Her treffer vi studenten Vincent Gilson og spør om han vil ha strengere våpenlover.
– Nei, absolutt ikke. Jeg går ikke rundt og er redd for at skolemassakren her på Virginia Tech skal gjenta seg. Egentlig tror jeg det er bedre med mer sikkerhet enn med strengere våpenlover. Det finnes så mange skytevåpen. Det vil vaere praktisk talt umulig å bli kvitt dem.
Studenten har en pragmatisk tilnaerming til våpenlovgivningen. Vi lurer på
❞ Det finnes så mange skytevåpen. Det vil vaere praktisk talt umulig å bli kvitt dem.
VINCENT GILSON, student Virginia Tech ❞ Vi trenger strengere våpenkontroll.
DWAYNE JUELL, student Virginia Tech
❞ Egentlig koker det ned til at noen har store psykiske problemer.
HADEN LADER, student Virginia Tech
❞ Det er helt vilt med disse skytemassakrene her i landet.
MARIA HOSSEINI, student Virginia Tech
om han er enig med Donald Trump som har uttalt at laererne bør vaere bevaepnet.
– Jeg er ikke helt der, akkurat. Jeg stemte ikke på Trump. Jeg er ikke enig med Trump. Her på Virginia Tech har vi bevaepnede vakter. De er typisk pensjonerte politifolk. Den typen sikkerhetstiltak har jeg tro på. Laererne skal ikke baere våpen, sier han.
Synd og Skam
Dwayne Juell mener at Donald Trump står for hatytringer og bidrar til å forverre situasjonen.
– National Rifle Association, som er en interessegruppe for våpentilhengerne og våpenindustrien, har et solid tak på myndighetene. Så lenge det er slik, blir det dessverre ingen forandringer i den liberale våpenlovgivningen, sier han, og legger til at «vi trenger strengere våpenkontroll».
Han har ingen tro på at mellomvalgene i november kommer til å gjøre noen forskjell.
Haden Lader sier at det er fantastisk å vaere student ved Virginia Tech. Heller ikke han tenker saerlig over skoleskyting og massakre som en trussel, men han synes helsevesenet svikter, når det kommer til mental helse.
– Dette med skytevåpen blir hausset opp i mediene. Egentlig koker det ned til at noen har store psykiske problemer. De fleste skyte-episodene i skolesammenheng blir utført av suicidale personer. Det er flaut at dette landet ikke greier å gi folk den hjelpen de trenger.
– Tror du Trump har den rette resepten? – Åpenbart ikke. Han er ingen politiker, han er forretningsmann, men på bakgrunn av det synes jeg ellers at han greier seg, sier it-studenten.
Maria Hosseini tar medisinsk utdannelse ved Virginia Tech. Hun synes det er synd og skam at Trump vil fjerne Obamacare, som er en ordning for offentlig finansiering og regulering av helseforsikring.
– Som dere sikkert forstår er jeg ikke veldig begeistret for Trump, og når det kommer til våpenkontroll, må noe gjøres. Det er helt vilt med disse skytemassakrene her i landet.
Kan det vaere riktig at skytevåpen ikke egentlig er problemet? At det hele skyldes at folk er klin gaerne, og at det ikke er hjelp å få?
Vi kjører ut av universitetsbyen og opp i fjellene. Opp i Appalachene der hillbilliene danser med slanger i kirkene, spiser ekorn til middag og brenner sin egen sprit.
Vi prøver å finne ut om vi kan kjøpe noen skytevåpen.
Sunn fornuft
Jason Price driver den lille våpenbutikken Atlas Tactical oppe i Newport. Ikke bare selger han våpen, han lager dem også. Han er våpensmed og produserer AR-15, automatrifler som plomberes og som blir til effektive massakrevåpen om plomben fjernes.
Når vi kommer opp i fjellene, har et tett skydekke trukket over de grønne toppene. Vindusviskerne vasker vår imponerende samling insektlik av frontruta.
Vi ruller inn på parkeringplassen foran den lille landhandelen for skytevåpen ute i geografien, der en grill forbereder dagens lunsj utenfor inngangsdøren. En kraftig Dodge Ram pick-up som tilhører våpenhandleren står parkert til høyre for døren, flankert av en mer beskjeden Saturn Ion.
Vi hilses velkommen av hunden Snickers, en nysgjerrig Jack Russell-terrier. Det står «Back in 5 minutes» på døren, men det må skyldes en forglemmelse.
Når vi kommer inn, sitter en svett, overvektig mann med fett og ufikst hår på en krakk i butikken. Han vil selge noen brukte rifler til Jason Price, men Atlas-innehaveren er ikke interessert.
Om vi kan kjøpe våpen?
– Det bør la seg gjøre, hvis dere har legitimasjon.
– Holder det med norsk pass?
– Jeg må selvfølgelig registrere dere, sier den joviale våpenhandleren.
Litt usikre på om det er et sjakktrekk å komme på flyplassen i Washington om noen dager, innskrevet i våpenregisteret, drar vi litt på det.
– Men dere vil kanskje prøveskyte litt, spør Price.
Han viser vei til bakdøren. Den svette mannen på krakken sitter fortsatt og henger, selv om det ikke ble noen handel. Kanskje håper han på å få en bit av lunsjen som ligger og freser over grillkullet.
Snickers holder seg på betryggende avstand, når Jason Price fyrer løs med sin hjemmelagde AR-15 som ligger i bilen hans til daglig. I Virginia blir dette våpenet klassifisert som en pistol.
Skuddene hamrer gjennom det lette regnet. Støvskyen spruter som en geysir fra den rødbrune jordhaugen bak våpenbutikken, der høyt og saftig gress bølger i vinden. Dette kunne vaert en scene i en brutal nytolkning av «Tatt av vinden».
MANGEL På FORNUFT
– Virginia har flest skytevåpen i USA i forhold til innbyggertall, men det er ikke mer våpenkriminalitet her enn andre steder.
Våpen er ikke problemet, sier Jason Price.
Han tar den halvautomatiske skyteren under armen og går inn igjen i butikken.
– Det er mangelfull oppdragelse som er problemet.
Da Price trente den lokale skolens fotballag, fikk han klager fra foreldre som opplevde at ungene kom skitne og svette hjem fra trening. Han mener det største problemet i USA i dag er at folk ikke lenger forholder seg til virkeligheten, og at de overbeskytter ungene.
– Den sunne fornuften er kastet ut vinduet.
Jason Price er en reflektert mann som tenker før han snakker. Han kaller seg libertarianer. I Europa ville vi antakelig kalt ham anarkist. Likefullt stemte han på Trump ved presidentvalget.
– Det viktigste for meg var å stoppe Hillary Clinton.
Så skyter våpenhandleren inn at fru Clinton var god for businessen:
– Våpenentusiater fikk panikk. De fryktet at hun skulle bli president og innføre strenge våpenlover. Så hva gjorde de?
De valfartet til våpenbutikkene og hamstret.
Oppe i Appalachene er det vanlig å vaere bevaepnet. Det handler om selvforsvar. Om trygghet, men også om tradisjoner. I tillegg er skyting en utbredt sportsgren. Selv driver Jason Price med langdistanseskyting. Han er idrettsmann.
Det er alltid hyggelig å treffe entusiastiske og reflekterte folk. Hunder også, men vi må videre. På vei ut døra får vi med oss hver vår sticker med påskriften «Save Freedom – Stop Hillary».
Vi må over de grønne fjellene. Til østsiden. Til Charlottesville, der én person ble drept og 19 skadet i et sammenstøt mellom demonstrerende ytre-høyre-folk og motdemonstranter i fjor sommer.
Det siver fortsatt en svak stripe av røyk fra Jason Prices grill når vi gir gass og svinger ut fra parkeringsplassen.