Mor til avdøde Marie Skuland pirket rett i kjernen av saken - tiltalte kan vaere farlig.
En alvorlig personlighetsforstyrrelse? Det kan vaere grunn for en forvaringsdom. Da familien til avdøde for første gang uttalte seg i retten – poengterte de nettopp det.
–Det var ikke noe system som drepte vår Marie, sa moren med skjelvende røst. Og fortsatte videre med at saken i lagmannsretten enda tydeligere har vist tiltaltes svake endringspotensiale.
Alle våre liv er ødelagt. Men vi er opptatt av at andre skal slippe det vi jobber med hver dag, fremholdt hun og mente at det er en stor risiko å slippe tiltalte ut uten at faren for gjentakelse skal vurderes.
●●Et kraftig, men kort vitnesbyrd fra en flokk med pårørende som gjennom rettsforhandlinger i både tingretten og lagmannsretten har vaert diskré med egne følelser og sorg. Det må ha kostet enormt. Fredag pirket mor til avdøde Marie Skuland rett i kjernen av saken – tiltalte kan vaere farlig. Det vet de.
dømme barn er vanskelig. Og det er vondt. Rystende. Det unge, ødelagte mennesket. Men som selv har tatt ett liv og nesten ødelagt et annet. Som har latt to unge, helt uskyldige ofre betale prisen for sin egen misnøye over eget liv. Som har stukket en nokså kraftig kokkekniv i intetanende, unge liv for «å rope om hjelp».
●●Rettspsykiatere står fast ved det de sa sist. Selv om den tiltalte jenta har vist mer stabil atferd den siste tiden med mindre utageringer, så tror de at det er de strenge rammene i fengsel som begrenser henne. Ikke nødvendigvis noen emosjonell eller intellektuell utvikling.
●●De bruker fortsatt de samme beskrivelsene av henne: manipulerende, selvsentrert, dramatiserende, sosialt ustabilt, lett krenkbar, manglende empati og de fastslår uten å nøle at det er fortsatt er fare for at hun kan ty til vold. De er usikre på om hun har noen indre motivasjon til endring, de mener hun fortsatt har en tendens til å legge alt ansvar over på andre og at det er et dårlig «prognostisk» tegn.
●●Og i enden av disse resonnementene er de svaert bekymret og usikre på fremtidig behandling. Og enda mer bekymret over hva som vil skje med henne når hun som 18-åring skal forlate den spesialsydde Ungdomsenheten i Bjørgvin og ut i vanlig fengsel – med betydelig mindre behandling og oppfølging – hvis hun blir dømt til ordinaer fengselsstraff.
●●Psykologspesialistene i Bjørgvin, som har hatt henne i behandling i godt over ett år nå, har definert henne med en «emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse». Og sier at behandlingen av henne vil ta mange, mange år, uten at de vil presisere et tall. Men de også uttrykker bekymring for henne, i et fengsel uten det spesialdesignet med behandling, skole og samvaer som de tilbyr.
●●Aktor Jan Tallaksen legger fortsatt ikke ned påstand om forvaring. Han konkluderer med at det skal enda litt mer til for å dømme ungdommer under 18 år til forvaring. Men han legger vekt på det er vanskelig og han ser gode argumenter for begge deler. Og ser også bekymret på tiltaltes utvikling når hun skal over i ordinaert fengsel.
●●Forsvarer Hege Aarli Klem prosederer på at tiltalte skal dømmes for grov kroppskade og grov kroppskade med døden til følge. Ikke forsøk på drap. Hun mener også at utmålingen må ta hensyn til tiltaltes unge alder, det hun mener er en massiv svikt i hjelpeapparatet, den vanskelige oppveksten og tilståelsen til den unge jenta. At hun umiddelbart erkjente de faktiske forholdene, unntatt forsettet.
●●Både forsvarer og aktor diskuterte i sine prosedyrer forvaring. En tidsubestemt straff hvor den dømte blir vurdert før løslatelse, for å hindre gjentakelser. De henviste begge til den såkalte Vollensaken, som er den eneste dommen i Norge som har dømt en person under 18 år til forvaring. Et barnevernsbarn som drepte en barnevernsansatt. Og de henviser til denne dommen fordi omstendigheter og utførelse er mer dramatiske og brutale enn tragedien fra Sørlandssenteret. Et eller annet sted mellom Vollen-saken og drapssaken fra Sørlandssenteret mener aktoratet at grensen for forvaring skal gå.
●●Familien mener – naturlig nok – at grensen skal gå et helt annet sted. Neste fredag skal Agder Lagmannsrett bestemme hvor linjen skal gå. Det er bra den nye juryordningen krever begrunnelser. For denne grensesettingen skaper presedens. Uansett utfall krever denne dommen gode avveininger og argumenter. Den vil si noe om hvordan man straffer barn for drap eller grov kroppsskade i Norge.
●●Men det hjelper ikke ofrene for drapet på Sørlandssenteret:
Ingen straff kan gi oss Marie tilbake, sa en hardt prøvet mamma i retten fredag.