Hva vi forventer av våre folkevalgte
Vår demokratiske styreform forutsetter at representative folkevalgte etter beste skjønn beslutter forvaltning av fellesskapets penger for leveranse av varer og tjenester samt vårt felles offentlige rom.
Det er ikke deres oppgave å forringe etablerte bymiljø slik som by- og miljøutvalget forslår ved å godkjenne bygging av 40 boenheter ved Blomsbukta på Lund.
Folkevalgte representanter i utvalget synes at argumentasjon om fortetning av boligområder er god, samtidig som dette korresponderer med deres ønske om å stoppe biltrafikk i Kvadraturen fordi det forventes at beboere i området på Kuholmen vil spasere til bykjernen.
Jeg har forsøkt å gjennomgå argumentasjonen til flertallet i by- og miljøutvalget på grunnlag av de overordnede målene for byutvikling i Kristiansand i lys av de fysiske begrensingene som finnes på Kuholmen: Det er lett å se at blokker av bygninger kan bygges på minimalistiske arealer og alle slags grunnforhold. Det er jo ikke der problemet ligger på Kuholmen.
Det er ikke så lenge siden gresslettene rundt på Kuholmen var beite for kyr som hørte hjemme der. Ved endring av byen og utvikling av velstand ble jordene solgt ut fra hovedgård og bebygget med bynaere boliger for en voksende befolkning. Resultatet ble at byen ble fortettet, og tomter ble solgt. Det ble trangt om plassen når velstanden vokste og det måtte finnes plass til biler og garasjer. Kuholmen ble, og er attrak- tivt, fordi naerheten til vannet og uberørt natur kan benyttes av alle.
Så skjer det: En tomteeier med god sans for profitt og forståelse av moderne utbygning benytter seg av sin rett til å komme med gjentatte kreative ideer for utvikling av egen attraktive tomt på Kuholmen. Potensiell gevinst er stor, ja så stor at han selv pådrar seg og risikerer vesentlige utgifter i utarbeidelse av plan- og byggetegninger. Saken blir gjentatte ganger presentert for by- og miljøutvalget og avvist tilsvarende mange ganger. Men forhåpninger om gevinst er høy og innsatsen er stor så utbygger tar ikke nei som et svar, og nye planer er nå presentert.
Hvem er motparten? Jo, det er godtroende etablerte beboere i et bomiljø som allerede i dag ser resultatet av 30 år med fortetning. I dag sliter de med veiforhold til sine eiendommer som kommunens brøytemannskap ikke greier å holde åpen om vinteren. Søppeldunker i veibanen som beboere må runde som slalåmstikker ved kveldsturen. Parkerte biler det ikke er plass til på gårdplassene ved inn- og utkjørsler. Fortau som er så smale at de aldri kan brukes om vinteren som gjør at gående bare kan komme frem ved å spasere midt i veien. Da har jeg ennå ikke nevnt farlige veikryss og gatelys som skin- ner inn i boligenes soverom og trafikkstøy 5 meter fra soveromsvindu.
Og hvem er beslutningstakerne? Jo, en plan- og bygningsmyndighet som knapt har vaert på befaring og slett ikke på vinterstid. Nye saksbehandlere som gjentatt fremmer reguleringsplaner som tidligere har vaert avvist. Et by- og miljøutvalg bestående av politikere som konkurrerer om å selge sitt miljøengasjement med byfortetning og bussruter mens de selv har etablert seg i attraktive leiligheter i sentrumsnaere områder, mens protester fra beboere på Kuholmen avvises som egoistiske.
Folkevalgte skal skjøtte sitt embete med ansvarlighet. Det gjør ikke politikere som går inn for 40 nye leiligheter i Blomsbukta. De kan ikke forklare hvordan de skal bygge 40 leiligheter med tilgang gjennom Kuholmsveien uten vesentlige ulempe for eksisterende beboere. En slik utbygging vil medføre minst 120 flere beboere i dette området. 80 biler vil bli kjørende i denne veien, og ingen vet hvor mange barn skal risikere livet sitt på skoleveien.
Jeg vil ikke insinuere at våre folkevalgte har lukkede motiver. Jeg kan bare ikke forstå at mens det bygges leiligheter i haugevis på regulerte områder på Lund er nødvendig og forsvarlig å komme i konflikt med en helt befolkning på Kuholmen for å tilfredsstille en enkelt utbygger? Den eneste argumentet jeg forstår er kampen om pengene?
Er det så enkelt?
Innlegget er forkortet. Red.
❞