Ombygging av skjaergården og rasering av naturperle
Det var med stor bekymring jeg på kort varsel fikk høre at befaring på Ødegård/dvergsnes og påfølgende møte i By-og miljøutviklingsutvalget skulle finne sted torsdag 18/10.
Det var ikke mulig å stille på så kort varsel midt i uken. Det er en kjensgjerning at Venke Moe har fremstilt planen for denne kilometerlange store kanalen gjennom Ødegård som godkjent og forankret i Miljødirektoratet. Tilliten til en redelig prosess i denne saken svekkes stadig. Skal det ha noen betydning for politikere å ha den jevne manns tillit? Hva bygger de ellers sitt virke på? Hvis det nå er en snev av tvil i denne saken om hvorvidt det er interesser og føringer her som ikke tåler dagens lys, er dette tiden for å våkne.
Det kan høres forlokkende demokratisk ut å skulle komme på banen med innsigelser når den såkalte «Reguleringssak 20060 1910» er kommet forbi første gangs politiske behandling. I virkeligheten i Kristiansand er ikke dette så lett. Nok en gang er opplevelsen at planog bygningssjefen opptrer som en aktør for utbyggerne i byen. Inntrykket er at de tette båndene er utilslørte og at alle er på fornavn. Ethvert møte beboerne i Randesund har hatt har vaert preget av dette. Hva er grunnen til at plan- og bygningssjefen engasjerer seg så voldsomt i disse store utbyggingsprosjektene?
I Oslo er det fullstendig uakseptabelt at plan– og Bygningssjefen viser seg så partisk til fordel for pengeinteressene. Ikke i Kristiansand. I møte med beboerne proklamerte hun nettopp dette: Kanalen ligger fast! Gjør den det?
Hun sa også ved spørsmål vedrørende kulturminner at denne utbyggingen ikke stanser for noen gamle steingjerder! En slik storstilt utbygging som sprenger seg vei midt i barndommens hytteparadis er selvsagt hard å akseptere. Arrogansen og maktdemonstrasjonen ligger tydelig i planene som tillater de store aktørene å bygge tettere og høyere enn de som har hatt slekten der i 100 år.
Vi har etterlyst en redegjørelse for hvordan dette området mirakuløst og helt i det stille gikk fra grønt til gult – mot den forrige plan- og bygningssjefens innstilling. Grønt står for bevaring og en restriktiv utbygging, gult for det motsatte. Det var og er fortsatt stikk i strid med overordnet kommuneplan 2011. Kristiansand hadde ikke et reelt behov for videre utbygging og har det heller ikke i dag. Utbygger har betalt en lav pris fordi dette var et vernet naturområde.
I forkant av utbyggingsplanene forsøkte vi ved flere anledninger å få råd og bistand i kartleggingen av flora og fauna på Ødegård. Vi hadde kontakt med den ansvarlige for fagfeltet på Agder Naturmuseum. Han var mest opptatt av å presisere at han var ”nøytral” i byggesaker og vegret seg for å bidra. Han valgte ikke å engasjere seg for naturvern. Vi brant inne med 4000 bilder av plantearter og fant ingen å rådføre oss med. Universitetet i Oslo henviser til samme mannen.
Det som er det største paradokset i denne reguleringssaken er at kommunen skilter med den som et miljøtiltak. Dette til tross for at det ikke er en flekk igjen av det mangfoldige økosystemet. Alt sprenges flatt. Det som skjer er compactbyspredning i stor målestokk midt i skjaergården. Dette egner seg i en storby – ikke i en frilufts naturperle som så mange verdsetter, hverken m.h.t kulturhistorie, en mangfoldig natur eller landskapets saerpreg.
Det er opp til politikerne å ta inn over seg det ettermaele de nå bygger.