Sats på kompetanseheving!
På Arendalsuka, under Eyde-klyngens Prosin-konferanse, uttalte naeringsminister Torbjørn Røe Isaksen at prosessindustrien er en kunnskapsindustri – og vårt nye gull.
Like etterpå, i en kronikk i Faedrelandsvennen, skriver han at norsk prosessindustri er en fremtidsrettet industri, med den omstillingsevnen, kunnskapen og kompetansen som er avgjørende for det grønne skiftet og videre vekst. Den tidligere kunnskapsministeren viser til flere spennende utviklingsprosjekter drevet frem av denne industrien. Utviklingsprosjekter som både vil gjøre oss mer konkurransedyktige og grønne.
Men for å utvikle denne industrien og bli verdensmestere i både nåtid og fremtid må det vaere både vilje og budsjett til å satse på denne kompetansen. I dag er ikke verken universitet, høyskoler eller fagskoler gode nok på videreutdanning av industriarbeidere.
For å holde tritt med de raske, teknologiske endringene som skjer i dagens industri, har kompetanse vaert et sentralt tema i forhandlinger mellom norsk industri og de ulike fagforbundene. or industrien vil kompetanse vaere det fremste konkurransefortrinnet, og kravene til kompetanse vil derfor øke hos alle grupper av ansatte, alt fra faglaerte og ufaglaerte operatører til ingeniører. Digital kompetanse hos fagarbeideren er en
Fnøkkel for å beholde konkurransefortrinnet norske fagarbeidere har i forhold til våre konkurrenter. Skal vi lykkes med dette må fagarbeideren få tilført ny kompetanse som er relevant for produksjonen. Både LO og Norsk Industri er enige i at vi må få til følgende punkter:
• Styrke teknologiinnholdet i framtidens fagarbeiderutdanning
• Utvikle yrkesfaglige utdanningstilbud til topps i utdanningshierarkiet
• Bedre mulighetene til å veksle mellom yrkesfaglige og akademiske studier
• Etablere senter for fremragende yrkesutdanning
• Vurdere alternative finansieringsordninger for etterutdanning og satsing på kompetansetillitsvalgte vordan kan vi videreutvikle kompetansen til dagens ansatte i prosessindustrien, slik at vi sikrer oss at organisasjonen holder tritt med den teknologiske utviklingen og endrede rammevilkår for produksjonen?
Dette er et viktig spørsmål industrien kontinuerlig jobber med i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Sørlandets fagskole har i samarbeid med Eyde-klyngen nylig utarbeidet et nytt etterutdanningsløp.
Her er bedriftene delaktige og engasjerte i å etterutdanne sine ansatte slik at de er bedre rustet til å møte fremtidens industri. Når vi får lov til å samarbeide, som Eyde-klyngen gjør med fagskolen og Universitetet i Agder, blir det mer penger til utvikling.
Nye og innovative løsninger i prosessindustrien, som sirkulaerøkonomi og teknologisk utvikling,
Hgir formidabel mulighet i form av økt verdiskapning, utvikling av nye produkter, bedre miljøavtrykk og utvikling av bedriftskultur. Samtidig utgjør dette paradigmeskiftet en potensiell trussel hvis ikke industrien igangsetter nødvendige grep for å forberede seg på endringer. Her er kompetanse stikkordet. yde-klyngen har gjennom sine 11 år som klynge lagt opp til møteplasser og samlinger, hvor innovative og baerekraftige prosjekter ser dagens lys fordi flere av bedriftene har samme utfordring de ønsker en løsning på. Baerekraftige og lønnsomme løsninger har i flere tilfeller startet over et bord på en av de mange møteplasser som samler folk på tvers av bedriftene. Med suksessoppskriften som består av samarbeid, kompetansedeling og kompetanseløft innad i bedriftene, leder norsk prosessindustri oss stadig flere skritt naermere målet om null Co2-utslipp. Vi er også delaktige i å utforme regjeringens forum Prosess21, som skal gi innspill til myndighetene om hvordan vi best kan få til reduserte utslipp fra prosessindustrien og samtidig ha en baerekraftig vekst i denne sektoren.
Når det blir satt av tid til idémyldring og prosjektsamarbeid, får løsningene rom til å utvikle
Eseg. Men vi er samtidig avhengige av at den riktige kompetansen kommer inn i disse bedriftene, for å få inn nye hoder som kan bidra til innovative løsninger.
For at vår fremtidsrettede industri fortsatt skal skape verdier og samtidig nå målet om null utslipp innen 2050, trenger vi både nye kloke hoder utenfra og ansatte innenfra industribedriftene som videreutdanner seg til å se gunstige endringsmuligheter i sin egen bedrift. ed en fremtidsrettet kompetanseheving og et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene kan vi utdanne mennesker til å lede industrien inn i fremtidens baerekraftige produksjonsmåte. Da er vi på god vei mot å nå målet om null Co2-utslipp innen 2050. Spørsmålet er hvordan vi på best mulig måte gjør dette.
Som LO og Norsk Industri snakket om i kompetansedebatten under Prosin-konferansen i august, er den beste måten å få mer skole inn i industrien og mer industri inn i skolen.
M