Skrekk.

Da jeg var liten, fortalte vi hverandre spøkelseshistorier i mørket til vi ble vettskremte. Om historien er god kan slike historier skremme meg, selv som voksen. Da handler det om blod, grøss, spøkelser og en snikende følelse av at noe forferdelig skjuler seg i mørket. Nå utsetter jeg meg selv for skrekk-tv-serien «The Haunting of Hill House», om en familie med fem små barn som bor i et hjemsøkt hus. Om dagen er det uhyggelig å bo der, og om natta er det ulevelig. En tredjedel av første episode så jeg mellom fingrene, og jeg hylte høyt flere ganger - av skrekk. Avisene skriver: «Ikke se denne alene!» og «Den vil ta fra deg nattesøvnen!». Nå håper jeg bare at ingen naboer har hørt mine redselsfulle skrik og blitt skremt.