Yrkesfag som førstevalg, ikke siste utvei
I yrkesfagets år er det på tide at unge, foreldre og karriereveiledere tar innover seg de nye realitetene i arbeidsmarkedet og ser mulighetene innen yrkesfag, så vi unngår å utdanne folk til ledighet.
Bygge- og anleggsnaeringen alene trenger 8500 nye medarbeidere hvert år fremover. Til tross for at søkertallet til Vg1 bygg- og anleggsteknikk og laereplasser hadde en økning på over seks prosent i år, er det på langt naer nok. For å realisere tidenes norske samferdselsløft ligger Norge an til å mangle 90 000 fagarbeidere. Til sammenligning vokste det totale antall sysselsatte i oljenaeringen fra 33 000 til 66 000 arbeidsplasser i gullårene fra 2004 til 2014
De neste 12 årene er det planlagt å investere 1000 milliarder kroner i jernbaner, veier, flyplasser og kaier i Norge. I tillegg kommer private og offentlige bygg som skal huse en voksende befolkning. Sykehus, barnehager, skoler og universitet, kontorplasser, boliger og gamlehjem må bygges for å holde tritt med samfunnsutviklingen.
Skal vi lykkes, trenger vi dyktige ingeniører innen bygg og anlegg, prosjektledere og fagarbeidere som blir verdsatt for fagkunnskap, kreativitet, effektivitet og godt håndverk. Unge mennesker som tar yrkesfaglig utdanning og karrierevalg kan velge og vrake blant jobber i et sikkert arbeidsmarked, med konkurransedyktige lønninger og mange valgmuligheter. Så hvorfor søker ikke flere unge yrkesfaglig utdanning?
Ungdommenes rådgivere hjemme, og karriereveiledere på skolen, har et stort ansvar
I en undersøkelse gjennomført blant arbeidssøkende gjort på vegne av Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA), fremgår det ikke overraskende at foreldre, venner og karriereveiledere i skolen er de som har størst påvirkning på de unges karrierevalg. Den samme undersøkelsen viser at nettopp disse gruppene ikke opplyser de unge om mulighetene som ligger i bygg og anlegg, eller andre vekstnaeringer. Tvert imot, det viser seg at 30 prosent velger studiespesialisering i stedet for yrkesfag etter press, saerlig fra foreldre. Det er grunn til å tro at gruppepress fra venner og omgangskrets har en tilsvarende effekt.
Studiespesialisering og veien om høyskole og universitet oppleves av mange som den trygge vei å gå, selv om behovene for arbeidskraft i blant annet bygge- og anleggssektoren og helse- og omsorgssektoren er godt kjent. Karriereveiledere anbefaler oftest studiespesialisering for elever med gode karakterer, mens de med dårlige karakterer fremdeles henvises til yrkesfag, men det skal sies, jeg er imponert over den endring karriereveildere og rådgivere har vist de siste åtte år. så det er håp. Myter og mangel på kunnskap bidrar fremdeles til at mange unge ikke ser på bygg og anlegg som en attraktiv naering, til tross for at innovasjon og digitalisering har ført til nye kompetansekrav og helt nye utviklingsmuligheter.
Ungdommenes rådgivere hjemme, og karriereveiledere på skolen, har et stort ansvar. Konsekvensene av at unge overbevises om å ta studiespesialisering er uheldige. Det gir større frafall i skolen og en dårlig kobling mellom utdanningen til befolkningen og det reelle behovet i arbeidslivet. Statistikken viser tegn til dette: Nesten hver fjerde bachelorstudent dropper ut av studiet og mange av de som fullfører, utdanner seg til arbeidsledighet.
Et positivt funn i EBAS undersøkelse er at mange oppgir «meg selv» som den som har størst påvirkning på valg av skole og karriere. Så selv om foreldre og rådgivere «svikter», er det mulig å appellere til ungdommen som til syvende og sist tar valget. Bygge- og anleggsnaeringen trenger mange hender og kloke hoder i fremtiden, og vi skal ta imot dem som vil og evner. Er du i tvil når tiden kommer til å krysse av for ønsket skole og studieretning, velg yrkesfag!