Halvorsen sier nei til atomkraft
Kristin Halvorsen, direktør ved klimaforskningsinstituttet Cicero, mener klimamålet på maks halvannen grads økning i temperaturen skal nås. Men ikke med atomkraftverk.
Cicero-direktør Kristin Halvorsen mener målet til FNS klimapanel kan nås. Men ikke med atomkraft.
Hun var hovedinnleder under Lilletun-forelesningen ved Universitetet i Agder tirsdag. Overfor en sal fylt av lokale og regionale notabiliteter, ispedd en rekke ansatte ved universitetet, tok hun for seg klimautfordringene verden står overfor.
– FNS klimapanel (IPCC) har i sin siste rapport fra 8. oktober slått fast at det ikke er nok å begrense temperaturøkningen med to grader, slik Paris-avtalen legger til grunn, men en og en halv, fortalte hun.
Hun sa at vi står overfor den største omstillingen i menneskehetens historie, og forskerne beskriver at det er teknisk mulig å få til:
– Spørsmålet er om det er politisk mulig. Jeg tror vi klarer ganske mye – hvis vi vil. Mennesket har fått til veldig store endringer.
MOTSTAND
Hun underslo ikke at det oppstår motstand mot endringer, og viste blant annet til innføringen av røykeloven. Da var det store protester fram til forbudet var innført og folks holdninger snudde seg til det positive.
– Handlinger fører til holdningsendringer, vi venner oss til det. Derfor må upopulaere tiltak pakkes sammen med populaere tiltak. Jeg er ukuelig optimist, sa hun.
Etter forelesningen spurte vi henne hvilken rolle atomkraftenergi vil kunne spille i kampen for å nå klimamålene:
– FNS klimapanel legger i noen av scenarioene til grunn en bruk av atomkraftverk som er større enn det er støtte i befolkningen for, svarte hun.
ATOMENERGI
– Vil du anbefale bruk av atomenergi?
– Nei, det er altfor stor risiko med ulykker, og problemene med lagring av atomavfall er også for store. Vi må heller kompensere med fornybare ressurser, sier Halvorsen.
Statsviter og energiekspert Viktor Wikstrøm har jobbet i 30 år med energispørsmål, blant annet ved Institutt for energiteknikk og olje- og energidepartementet. Han sier dette:
Må ØKE BYGGINGEN
– Klimapanelet anslår at man må øke byggingen av antall atomkraftverk med 200 prosent fram mot 2030, og 300 prosent fram mot 2050 for å nå målene. Det bygges i dag rundt 70 kraftverk i året, det må altså dobles først, og så økes til rundt 300 i året fra 2030 til 2050, sier Wikstrøm.
Institutt for energiteknikk (IFE) e ren uavhengig forskningsstiftelse lokalisert på Kjeller o gi Halden. I FE står sentralt i inter nasjonalenergi-og sikkerhetsforskning på en rekkeområder innen fornybar energi, petroleum s-ogn u kle a er teknologi og utvikler nye teknologiske løsninger for naeringsliv og myndigheter i over 30 land.
TYPISK
Han mener det er helt typisk Kristin Halvorsen å vaere kritisk til atomkraft, og mener det er helt urealistisk å nå klimamålene uten atomenergi. Han mener motstanden er bygget på ubegrunnet frykt.
– Det skjer langt oftere ulykker i forbindelse med kullkraftverk og oljeutvinning enn av atomkraftverk. Skadene av stråling når ulykker har skjedd, for eksempel Tsjernobyl og Fukushima, er langt lavere enn folk tror, sier Wikstrøm.
Han mener etablering av nye kraftverk må skje i moderne, industrialiserte land med demokrati, fri presse, et transparent samfunnssystem og kompetanse.
VIKTIG
Også en av Halvorsens mest sentrale fagpersoner i Cicero, forskningsdirektør Bjørn Hallvard Samset, mener bygging av atomkraftverk vil vaere et viktig element i kampen mot klimakrisen:
– Klimapanelet har ikke gitt råd om dette, men beskriver at fellestrekket i de scenarioene som fører til at klimamålene nås, er utbygging av atomkraft, sier Samset.
– Kan man kompensere bruken av atomkraft med fornybare ressurser som vannkraft og solenergi ?
– I klimapanelets modeller er bruken av fornybare ressurser utnyttet maksimalt innenfor realistiske økonomiske rammer. Det er penga som rår her også, sier han.
I NORGE
– Norge er selvforsynt med energi fra fornybare ressurser, men hva om Norge som et moderne samfunn bygger atomkraftverk for raskere å avlaste for eksempel kullkraftverk i Europa og dermed bremse klimakrisen?
– Det er en mulighet vi ikke skal lukke øynene for. Skal vi klare klimamålene så må vi måtte gjøre tunge valg på verdensbasis. Norge bør vurdere å ta ledelsen globalt på utvikling av kjernekraft, det er dumt å bare avvise det uten å ha tenkt gjennom det. Det er noe ved kjernekraft som gjør oss ekstra redde, det er viktig at vi må takle risikoen, men vi må ikke vaere så irrasjonelle at vi ikke vil se på muligheter. Skal vi si nei må det vaere basert på faktisk kunnskap, sier Samset som i år fikk Norges forskningsråds formidlingspris.