Gikk på «hybelskole» hos søsteren
Nesten alle norske elever som går på videregående skole bor hjemme hos foreldrene. Men når de blir studenter flytter ni av ti ut av barndomshjemmet – stikk motsatt av hva som er tilfelle ellers i Europa.
MANDAL – Jeg måtte ha litt opplaering av min eldre søster om å bo for seg selv. Det gjaldt blant annet om å lage mat sånn at jeg ikke bare ble spisende grandiosa. Dessuten fikk jeg bruksanvisning på hvordan vaske klaer uten uhell, ler Oskar Nyseth Karsten (20).
STØTTEORDNINGER
Nylig offentliggjorde Statistisk sentralbyrå resultatene av den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent VI. Den forteller at mens bare hver tiende student i Norge bor hjemme, bor for eksempel 7 av 10 studenter i Italia med foreldrene.
Forklaringen ligger trolig i at de økonomiske støtteordningene er bedre i Norge. Resultater fra Eurostudent-undersøkelsen viser for eksempel at bare 10 prosent av studentene i Italia mottar offentlig studiestøtte, noe som står i kontrast til Norge, hvor tilsvarende tall er nesten 80 prosent.
Det finnes nok av utfordringer for en fersk hybelboer, det har Oskar laert seg. Han flyttet i høst for seg selv for første gang i et hybelbygg ved UIA.
– Jeg var jo spent, saerlig hva angår økonomi. Hybelen koster 3500 kroner i måneden, mens jeg får 8000 kroner i lån og stipend. Så når mat er betalt, er det ikke mye igjen til gøy og moro, sier Oskar som etter hvert håper å få seg en jobb på si.
Men han stortrives i etasjen som han deler med 11 andre medstudenter. Da har han hybel og bad for seg selv, mens kjøkkenet er felles.
MINDRE SENTRALT
– De fleste gleder seg til å flytte hjemmefra når de føler seg modne for det. Men for mange er denne overgangen overveldende. For noen slår det negativt ut for den psykiske helsen, sier leder for helseavdelingen hos Studentsamskipnaden i Agder, Eli Stålesen.
Hun har i mange år jobbet med studenter som flytter for seg selv for første gang.
SÅRBAR
– Det er en sårbar overgangsperiode. Kanskje skal du for første gang håndtere egen økonomi, lage mat eller stelle eget tøy. Det er svaert mye å sette seg inn i for mange, sier hun.
For dem som begynner på høyskole eller universitet er det heller ingen laerere som passer på deg mer. Du skal planlegge studiehverdagen din på en helt annen måte enn på videregående skole.
– Det er i seg selv en stor overgang, sier Stålesen.
MANGE SLITER PSYKISK
Nylig kom resultatet av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018. Den forteller at 29 prosent av studentene sliter med sin psykiske helse. I undersøkelsen i 2010 var tallet nede i 16 prosent, i 2016 19 prosent.
– En del av dette skyldes overgangen til studentlivet og den selvstendigheten dette medfører. Det er mye å takle, sier Stålesen. – Hva kan foreldrene gjøre? – Det handler jo om å bidra med hjelp og støtte uten å overta ansvaret, sier hun.
SAMMENSVEISET
Det mest positive for Oskar Nyseth Karstens nye liv, er det sosia-