Krfs sjel sett med amerikanske øyne
I kampen om Krfs sjel slo det meg at det er noen paralleller til en reise jeg nylig foretok.
Min finske kone og jeg dro på pilegrimsferd i USA. Vi besøkte gravstedene og museene til Martin Luther King Jr., Billy Graham og Johnny Cash. I etterkant slo det meg at i denne runden, fra Atlanta, via Nashville til Charlotte i Nord Carolina, lå på mange måter Krfs sjel. Da nevner jeg bare så vidt alle baptistkirkene som lå langs veien – omtrent hver miles vi passerte.
Disse tre samfunnsengasjerte personene og idolene bar alle på et sterkt naervaer, og en trygg identitet og gudstro som de bar med seg gjennom livet, og som gjorde dem beundret av millioner av mennesker over hele verden. an kan sågar hevde at de var politiske mennesker fordi de brydde seg om mennesker, om rettferdighet og om likeverd. Billy Graham angret sent i livet på at han engasjerte seg politisk, men han var vanskelig å plassere i noen politisk bås. Mange tror at han var republikaner, men han skal ha vaert registrert medlem av det demokratiske partiet en periode. Han var også naer venn av republikanske presidenter som George Bush Sr. og Richard Nixon, som han følte seg lurt av da Watergate-skandalen kom fram. Likevel valgte han å vaere til stede i Nixons begravelse. Grahams naermeste venn av de tidligere presidenter var likevel demokraten Lyndon B. Johnson. Graham argumenterte hele tiden med at Jesus ikke var medlem av et politisk parti, og skal ha støttet forskjellige kandidater uavhengig av partistatus.
Billy Graham var naer venn med både Johnny Cash og Martin Luther King, og skal ha betalt bøter for å få King ut av fengselet. Han rev ned gjerder da han skulle holde korstog under segregeringen på 60-tallet. De var enige seg imellom om at King skulle gå på gatene og Graham på arenaene. Målet var felles. artin Luther King er mer tydelig politisk. Han ble definert som en demokratisk sosialist. Hans engasjement gjaldt de svakeste og utsatte grupper i samfunnet. Han sa blant annet at «du kan ikke løse økonomiske problemer for de svarte uten å snakke om billioner av dollar. Du kan ikke snakke
MMat Johnny og vennen Kris Kristofferson, som fikk kommuniststempel i hjemlandet (antakelig sosialdemokrat i Norge), ofte diskuterte politikk høylytt, men på et vennskapelig plan innad i supergruppa The Highwaymen, der det ifølge Stoker ofte var Kris og Willie Nelson mot Johnny og Waylon Jennings. Likevel hevder datteren Rosanne Cash hardnakket at Johnny Cash ikke var republikaner. Han brydde seg ikke om hvor folk sto politisk. Han gikk over det politiske. Det som betydde noe var mennesker, fred og samarbeid.
På samme album som «The Old Ragged Flag» finner man også «Don’t Go Near The Water» som er en sang om å ta vare på klimaet. Det er med andre ord ikke lett å putte Cash i noen boks. Selv om vi prøver.
Først og fremst er Johnny Cash kjent som «The Man In Black» fordi han alltid gikk i svart for de svakeste i samfunnet. Han støttet også indianerne og rettighetene til de innsatte i amerikanske fengsler.
Johnny Cash skal selv ha sagt, «jeg er kristen, putt meg ikke i noen annen boks». nut Arild Hareide har tvilt seg frem til å endre kurs i det politiske Norge, et standpunkt som kan føre til at vi får ny regjering og statsminister i Norge. Burde vi ikke tåle å tenke at det ikke er så unaturlig at Krfs veivalg for første gang i historien går mot venstre? Bør vi ikke tillate oss å tenke at dette handler om fordeling, rettferdighet og de svakeste i samfunnet og således beveger seg over politiske farger, enten det er røde roser og faner, blå sløyfer eller for den saks skyld, regnbueflagget?
Martin Luther King sa det kanskje aller best: Det er alltid rett tid for å gjøre ting rett.
K