Madrugada til Ravnedalen
Gjenforente Madrugada spiller i Ravnedalen 19. juli. Vokalist Sivert Høyem ble betatt av scenen da han opptrådte der i fjor.
– Valget var ikke spesielt vanskelig å velge da vi så at Ravnedalen var ett av alternativene. Det er en fantastisk konsertscene som blir å passe veldig bra for oss, sier Sivert Høyem til Faedrelandsvennen.
Fredag 19. juli vender han tilbake til utendørsscenen i Ravnedalen hvor 4000 hørte hans solokonsert under Ravnedalen Live i fjor.
Til sommeren vender vokalisten tilbake i spissen for et gjenforent Madrugada. Konserten er et enkeltstående arrangement dagen før selve Ravnedalen Live som arrangeres 20. juli.
– Vi trenger litt nordnorsk mørke på Sørlandet til sommeren. Denne bookinga er jeg veldig godt fornøyd med, sier arrangør Jan Kenneth Transeth. Det er hans selskap Dirty Old Town som står for konserten i samarbeid med Stageway.
– Dette blir den eneste Madrugada-konserten i sommer mellom Kongsberg og Bergen. Vi må ha tilnaermet fullt hus, altså 4000 publikummere for å gå i balanse. Det tror jeg vi får, sier Transeth.
Mange gamle fans bråvåknet da det i juni ble kjent at Madrugada gjenforenes i 2019. Den første konserten som ble offentliggjort er i Oslo Spektrum 1. februar. Bilettene solgte ut på få timer, og ekstrakonserten 2. februar var utsolgt etter noen dager.
– Det betyr ganske mye for oss at vi får en sånn respons. Vi har tross alt ikke gitt lyd fra oss på ti år, og det er ikke så lett å vite på forhånd hvor Madrugada står i dag, sier Høyem.
Siden i sommer har flere konsertdatoer blitt sluppet, foreløpig i Norge, Danmark og Nederland og oppmerksomheten og mottagelsen er fortløpende meget god.
IKKE ØKONOMI
– Det må da vaere litt lukrativt også dette?
– Hehehe. Ja, det e det jo sekkert, flirer Høyem.
Han forsikrer at økonomi ikke var et motiv da bandets første trommeslager Jon Lauvland Pettersen tok initiativ til gjenforeningen for et års tid siden. Høyem og Pettersen kom fort fram til at det måtte markeres at det i 2019 er hele 20 år siden debutplata «Industrial Silence» kom ut, og snart hadde de også bassist Frode Jacobsen med på planen.
Det var med «Industrial Silence» sortlandsbandet Madrugada slo gjennom på en måte få om ingen norske band siden har klart å kopiere siden. Plata stakk seg ut med et blåmørkt, nordnorsk lydbilde som ikke lignet så mye på det som ellers var populaert på den tida, og den fikk spellemannpris i klassen rock i 1999.
SOLOKARRIERE
Siden befestet Madrugada posisjonen både innenlands og utenlands, og solgte over 400.000 plater totalt. I 2008 ble bandet nedlagt etter at gitarist Robert Burås tragisk døde året i forveien.
I mellomtiden har Sivert Høyem pleid en solokarriere hvor han også ofte har spilt Madrugada-materiale live.
– Men for meg blir det noe helt annet å spille disse sangene i bandsammenheng igjen. Vi har øvd veldig mye, og det var artig å kjenne hvor godt det fungerte ganske med en gang. Det er en forutsetning for å gjøre dette at det fungerer musikalsk, sier Høyem.
På scenen blir de tre originalmedlemmene supplert av Cato Thomassen (fra Cato Salsa Experience) og Christer Knudsen på keyboard og gitar. Målsetningen er altså å spille alle sangene fra «Industrial Silence».
– Det blir hele den plata og «alt det andre», for å si det sånn, humrer Høyem.
ARKTISK PANORAMUSIKK
Om det som skjedde for 20 år siden sier han:
– Vi visste at vi hadde et klassisk tilsnitt med bandet vårt, og det vi holdt på med føyde seg ikke
inn i resten av det som ble kalt alternativ rock den gangen. Vi hadde visjoner om å bli kjempesvaere, men vi tenkte så klart ikke 20 år fram i tid, sier Høyem.
Bandet fikk mye medieoppmerksomhet, og de ble irriterte da noen i hovedstadspressen ga Madrugada betegnelsen «Arktisk panoramamusikk».
– Hehehe. Den betegnelsen lever vi veldig godt med i dag, og det hjalp vel ikke at det kom fra noen vi var ganske irriterte på fra før. Vi hadde idolene våre i New York og London, og så kom de med det der akkurat da vi nettopp hadde kommet oss bort fra Nordnorge! Men det stemmer jo: Det er noe nordnorsk over Madrugada. Det er vanskelig å sette fingeren på ka det e, sier Sivert Høyem.