Fædrelandsvennen

ALT DU TRENGER å VITE OM MELLOMVALG­ET I USA

Mye står på spill tirsdag 6. november når det er valg til Kongressen i USA. Demokraten­e ligger an til å gjøre et godt valg til Representa­ntenes hus, men Republikan­erne ser ut til å beholde flertallet i Senatet.

- TEKST: ARILD I. OLSSON FOTO: JARLE AASLAND

Kongressen består av de to kamrene Senatet og Representa­ntenes hus og har 100 senatorer og 435 medlemmer i Representa­ntenes hus. Kongressva­lgene kommer annethvert år og presidentv­algene hvert fjerde år. Årets valg kalles derfor «mellomvalg», siden det kommer mellom to presidentv­alg.

Alle lovforslag behandles i begge kamrene i Kongressen. Med unntak av lover som

handler om skatt og avgifter, som alltid behandles først i Representa­ntenes hus, kan nye lovforslag starte i hvilket som helst kammer.

SENATET

De to senatorene fra hver delstat ble opprinneli­g valgt av de respektive delstatsfo­rsamlingen­e. Men siden 1913 er også de blitt direkte valgt av folket. Senatorene blir valgt for seks år av gangen. De er delt inn i tre lag. Annethvert år er ett av lagene på valg. I år skal det velges 35 senatorer.

Senatet godkjenner høyesteret­tsdommere og internasjo­nale avtaler. Høyesteret­tsdommerne sitter på livstid i USA, og bestemmer i praksis retningsli­njene for kontrovers­ielle spørsmål som våpen, abort og dødsstraff. Det er derfor utnevnelse av høyesteret­tsdommere er en saerdeles viktig sak i USA.

Nå har Senatet republikan­sk flertall med 51 mot 49. For at Demokraten­e skal få flertall, må de altså vinne to seter mer enn Republikan­erne, noe som kan virke enklere enn det faktisk er. I praksis må Demokraten­e vinne 28 plasser for å oppnå flertall, fordi de allerede sitter på 26 av de 35 setene som er på valg i år.

Republikan­erne greier seg derfor med å vinne ni plasser. Hele ti av Demokraten­es seter som er på valg, finnes i stater Donald Trump vant under presidentv­alget i 2016. Demokraten­e er derfor på defensiven i forhold til senat-valget.

REPRESENTA­NTENES HUS

Alle de 435 kongressme­dlemmene er på valg i år. De kommer fra alle de 50 delstatene. Jo høyere folketall, dess flere kongressme­dlemmer. Hvert tiende år justeres antall seter fra hver delstat etter folketelli­ng.

I dag sitter det 235 republikan­ere og 194 demokrater i Representa­ntenes hus. Det er for øyeblikket seks ledige seter. For å få flertall i dette kammeret må Demokraten­e vinne 24 seter til, da det minste flertallet vil vaere 218. Det ligger mer til rette for at demokraten­e kan få flertall her enn i Senatet.

DEMOKRATEN­E LIGGER GODT AN

Det er vrient å spå utfallet gjennom meningsmål­inger, siden valget finner sted i 435 forskjelli­ge valgdistri­kt over hele USA. Ifølge en riksdekken­de måling fra Real Clear Politics ligger Demokraten­e an til å få 49 prosent og Republikan­erne 41 prosent av stemmene.

Årets valg er viktig, fordi det kan føre til at presidente­n mister flertallet i Kongressen. Det vil gjøre det mye vanskelige­re for Trump å få gjennomfør­t politikken sin om Republikan­erne havner i mindretall.

Med flertall i Kongressen beskytter Republikan­erne Trump mot at saker mot ham kommer opp. Skulle Demokraten­e få flertall, kan de i ytterste fall kreve at presidente­n blir stilt for riksrett.

Trumps mest reelle frykt for at Demokraten­e skal få flertall, ligger antakelig i at han kan bli utsatt for utredninge­r rettet mot økonomiske og skattemess­ige krumspring, samt samrøre med russiske interesser i forkant av presidentv­alget i 2016.

Nettsiden Fivethirty­eight melder at Demokraten­e har 85 prosent sjanse for å oppnå flertall i Representa­ntenes Hus, mens det er 79 prosent sjanse for at Republikan­erne beholder flertallet i Senatet.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway