ALT DU TRENGER å VITE OM MELLOMVALGET I USA
Mye står på spill tirsdag 6. november når det er valg til Kongressen i USA. Demokratene ligger an til å gjøre et godt valg til Representantenes hus, men Republikanerne ser ut til å beholde flertallet i Senatet.
Kongressen består av de to kamrene Senatet og Representantenes hus og har 100 senatorer og 435 medlemmer i Representantenes hus. Kongressvalgene kommer annethvert år og presidentvalgene hvert fjerde år. Årets valg kalles derfor «mellomvalg», siden det kommer mellom to presidentvalg.
Alle lovforslag behandles i begge kamrene i Kongressen. Med unntak av lover som
handler om skatt og avgifter, som alltid behandles først i Representantenes hus, kan nye lovforslag starte i hvilket som helst kammer.
SENATET
De to senatorene fra hver delstat ble opprinnelig valgt av de respektive delstatsforsamlingene. Men siden 1913 er også de blitt direkte valgt av folket. Senatorene blir valgt for seks år av gangen. De er delt inn i tre lag. Annethvert år er ett av lagene på valg. I år skal det velges 35 senatorer.
Senatet godkjenner høyesterettsdommere og internasjonale avtaler. Høyesterettsdommerne sitter på livstid i USA, og bestemmer i praksis retningslinjene for kontroversielle spørsmål som våpen, abort og dødsstraff. Det er derfor utnevnelse av høyesterettsdommere er en saerdeles viktig sak i USA.
Nå har Senatet republikansk flertall med 51 mot 49. For at Demokratene skal få flertall, må de altså vinne to seter mer enn Republikanerne, noe som kan virke enklere enn det faktisk er. I praksis må Demokratene vinne 28 plasser for å oppnå flertall, fordi de allerede sitter på 26 av de 35 setene som er på valg i år.
Republikanerne greier seg derfor med å vinne ni plasser. Hele ti av Demokratenes seter som er på valg, finnes i stater Donald Trump vant under presidentvalget i 2016. Demokratene er derfor på defensiven i forhold til senat-valget.
REPRESENTANTENES HUS
Alle de 435 kongressmedlemmene er på valg i år. De kommer fra alle de 50 delstatene. Jo høyere folketall, dess flere kongressmedlemmer. Hvert tiende år justeres antall seter fra hver delstat etter folketelling.
I dag sitter det 235 republikanere og 194 demokrater i Representantenes hus. Det er for øyeblikket seks ledige seter. For å få flertall i dette kammeret må Demokratene vinne 24 seter til, da det minste flertallet vil vaere 218. Det ligger mer til rette for at demokratene kan få flertall her enn i Senatet.
DEMOKRATENE LIGGER GODT AN
Det er vrient å spå utfallet gjennom meningsmålinger, siden valget finner sted i 435 forskjellige valgdistrikt over hele USA. Ifølge en riksdekkende måling fra Real Clear Politics ligger Demokratene an til å få 49 prosent og Republikanerne 41 prosent av stemmene.
Årets valg er viktig, fordi det kan føre til at presidenten mister flertallet i Kongressen. Det vil gjøre det mye vanskeligere for Trump å få gjennomført politikken sin om Republikanerne havner i mindretall.
Med flertall i Kongressen beskytter Republikanerne Trump mot at saker mot ham kommer opp. Skulle Demokratene få flertall, kan de i ytterste fall kreve at presidenten blir stilt for riksrett.
Trumps mest reelle frykt for at Demokratene skal få flertall, ligger antakelig i at han kan bli utsatt for utredninger rettet mot økonomiske og skattemessige krumspring, samt samrøre med russiske interesser i forkant av presidentvalget i 2016.
Nettsiden Fivethirtyeight melder at Demokratene har 85 prosent sjanse for å oppnå flertall i Representantenes Hus, mens det er 79 prosent sjanse for at Republikanerne beholder flertallet i Senatet.